Biebloggen - Side 3

Våren har kommet for fullt i Botanisk hage! I dag ble også det første insektet observert på Tøyen Bee & Bee. Førstemann ut var en flue, men den kunne lett blitt tatt for å være en bie, for den oppførte seg som en! Den krøp inn i et borehull på hotellets sydøstre side, rygget deretter ut igjen, snudde seg 180 grader, og krøp tilbake inn i hullet med rumpa først. Akkurat slik en murerbie gjør når den skal legge fra seg pollen i reirhullet sitt. Men den var nok bare ute etter et sted å tilbringe natten, og foretrakk å sitte med hodet vendt ut mot verden.

Og i kulissene jobbes det nå intenst for å få satt hotellet i stand før insektlivet for alvor braker løs! Kameraene ble tatt ned for vinteren i november, men nå må de tilbake på plass så fort som mulig slik at vi igjen kan følge med på livet inne i reirhullene. Sensorene som logger lys, temperatur og fuktighet skulle egentlig logget gjennom hele vinteren, men der har det dukket opp tekniske problemer. Men våroppu...

I dag tas etter planen alle kameraene i Tøyen Bee & Bee ned for vinteren. Dermed blir det slutt på livestreamingen for noen måneder. Værsensorene blir derimot værende i hotellet for å  fortsette å logge vinterstemningen.

Temperaturen har stort sett ligget under null grader de siste par ukene, og akkurat nå er det minus tre grader og bart ute. Like fullt har det faktisk kommet to nye gjester i hotellet i løpet av disse to ukene! Begge gjestene er rene overvintringsgjester som bare trengte et lunt krypinn for vinteren. I Bihulen har det dukket opp et gulløye. Den sitter riktignok ikke inne i et av reirhullene. Den har i stedet klart å lure seg inn i kamerakammeret og sitter dermed på feil side av plexiglasset, men godt synlig på bildet. Gulløyet er mest sannsynlig et nordvintergulløye, som er den gulløyearten som oftest overvintrer i insekthoteller. I Ekkokammeret har det dukket opp en edderkopp i hull nr. 3.

Status i hullene pr...

Nå som kong Vinter har festet sitt iskalde grep om Tigerstaden, er det på plass å gi en liten oppsummering av året som har gått i Tøyen Bee & Bee.

Insekthotellet ble åpnet med brask og bram den 22. mai 2023 av Oslos ordfører Marianne Borgen. Mange deltok på festen, og taler ble holdt ved rektor Svein Stølen med flere! Men sagaen om Tøyen Bee & Bee begynte selvsagt en god stund før det.

I januar samme år startet nemlig selve byggingen av hotellet i en iskald garasje bak Robert Colletts hus. Det var et kappløp med tiden, for hotellet måtte stå ferdig før de første hotellinsektene begynte å våkne fra vinterdvalen. Rakk vi det? Så langt derifra! Allerede den tredje april ble nemlig den første hagemurerbia observert flygende i botanisk hage, og da var hotellet fortsatt bare en tom stålramme. Giret ble skrudd opp noen hakk, og i starten av mai sto hotellet sånn bortimot ferdig. Da var det et yrende insektliv i botanisk hage, og de første gjestene var...

I natt kom det første snøfallet på Tøyen, og i dag morges var Tøyen Bee & Bee kledd i hvit vinterskrud. Dermed er det nok definitivt slutt på aktivitetene i insekthotellet for i år. Snart vil mye av det tekniske utstyret tas inn for vinteren, og kameraene vil gå offline frem til våren kommer.

Benedicte har ikke vist seg på rundt to uker og har nok blitt offer for kulden. Hun rakk å lage tre celler og begynne på en fjerde i Smuget 2, men kun den første larven hennes rakk å utvikle seg ferdig før vinteren kom. Den kan sees som en lang, gulhvit pølse i den innerste cellen som nå er tom for bladlus. Den har ikke forpuppet seg, og har nok tenkt å tilbringe vinteren som larve og forpuppe seg når våren kommer. I celle nr. to innenfra kan man se den neste larven hennes som en liten, grå pølse foran de mørkegrønne bladlusene. Den har ikke rørt seg den siste uken og er vel mest trolig død. Også den et offer for vinterkulden.

Betyr dette at Benedicte var en m...

I natt var den første frostnatten på Tøyen. Det lå rim på bakken på morgenen, og termometrene som er montert i insekthotellet tangerte nøyaktig null grader på det kaldeste. Utenpå hotellet vel å merke. Inne i kjernen av modulene er det cirka én grad lunere.

Benedicte er borte fra hullet sitt i Smuget 2, og det er en stund siden vi så henne sist. Kanskje ble denne natten nådestøtet for henne? Nå er det et kappløp mot tiden for barna hennes. Vil de rekke å vokse seg ferdige før kulda setter en stopper for dem? Det kan se ut som larven i den innerste cellen har lyktes. Der det tidligere var fullt av bladlus, er det nå bare en feit, bleikgrønn klump som formodentlig er Benedicte junior. Også i celle nr. 2 ser haugen med bladlus ut til å minke. Men spisehastigheten avhenger jo også av temperaturen. Så lenge sola tar godt på ettermiddagene er det håp, men om det skulle slå om til gråvær er nok løpet kjørt.

Det har vært ganske kaldt i det siste, men Benedicte jobber på når sola varmer nok til at hun kan være ute og sanke bladlus. I hullet sitt i Smuget 2 har hun nå kommet ganske langt på sin fjerde celle. I Vepsetaljen 6 later det til at alle Luselises barn nå har spist seg store og gjort seg klare for overvintring. Det ser ut som alle ti barna hennes overlevde oppveksten, noe som i seg selv er en liten bragd. Luselises strenge lusehygiene har tydeligvis betalt seg. Ingen parasitter har tilsynelatende klart å lure seg inn i reiret hennes.

Lenge var Luselises identitet et stort mysterium, men nøyere undersøkelser av Luselises jordiske levninger har nå gitt oss svaret på gåten! Luselise er – eller kanskje snarere var – en frynsebladlusgraver (Psenulus pallipes). 

Frynsebladlusgraveren er utbredt på det sentrale Østlandet samt nedover langs Sørlandskysten. I naturen anlegger den reirene sine i hule plantestengler. Ifølge Lomholdt (1975) pleier hvert reir å bestå av seks til åtte celler, og hver celle inneholder rundt 30 bladlus. Luselise lagde ti og en halv celle! Lomholdt skriver videre at skilleveggene mellom cellene blir laget av ymse tilgjengelig materiale, som for eksempel sagmugg, som blir limt sammen med klebrig sekret fra kjertler i munnen hennes. Der tok nok den gode Lomholdt feil. I 1997 undersøkte Melo bladlusgraverne nøyere og fant ut at de har silkekjertler i bakkroppen som munner ut i spesielle hår på undersiden av kroppen. Det er disse de bruker til å lage skilleveggene.

Det er med sorg i hjertet vi må meddele at Luselise i natt sovnet stille inn i sitt værelse på Vepsegløtt eldrehjem.

Luselise dukket opp Tøyen Bee & Bee for første gang onsdag 16. august 2023. Da startet hun å innrede et reir i Vepsetaljen 6. Det ble snart klart at Luselise var en bladlusgraveveps, og at hun var en svært iherdig og grundig en sådan. Hver dag når sola skinte var hun ute og samlet bladlus til barna sine, og om kvelden etter mørkets frambrudd brukte hun tiden i hullet til å rense og pakke bladlus.

Mellom 16. august og 10. september innredet Luselise hele ti celler i reirhullet sitt. Hver celle ble fylt med flere titalls bladlus, og ble deretter forseglet med en tynn skillevegg laget av silke som hun produserte fra kjertler i rumpa. Eggene hennes klekket etter hvert og ble til små larver. Larvene vokste raskt, og de første larvene hennes i celle én og to var faktisk fullvoksne og klare for overvintring allerede mens hun jobbet på celle...

I natt var det realt kaldt! Temperaturen på Tøyen Bee & Bee sank ikke under null grader, men det var nære på! Termometrene på sydsiden av hotellet viste på det kaldeste 1,3°C på overflaten av hotellet, og 2,6°C i kjernen av modulene. Kjernetemperaturen svinger som forventet mindre enn overflatetemperaturen, og toppene og bunnene kommer cirka to timer etter toppene og bunnene på overflaten.

Tross den lave temperaturen jobber Benedicte videre. Hun har fullført tre celler i Smuget 2 og har i løpet av dagen klart å samle noen lus til celle nummer fire.

Det har vært kaldt de siste dagene, men Benedicte trosser kulden og står på! Siden mandag har hun fullført enda en celle i Smuget 2 og er nå i ferd med å samle bladlus til sin fjerde celle. I likhet med Luselise har hun tydeligvis ikke latt seg plage av at vi har skrudd på hvitt lys i kammeret. Det virker som de aksepterer lys i hullet når de først er godt i gang og innreder, men de hadde neppe startet å innrede med lys på.

Og i Pollenkurven 5 har det sannelig lagt seg en ny flue til overvintring!

Den nye gjesten som dukket opp i hotellet for fem dager siden viser seg også å være en graveveps. Hun heter Benedicte og bor i Smuget 2 på sydøstsiden av hotellet. I dag slo vi på hvitt lys i Smuget, og da ble det brått enklere å se hva som foregår der inne. Den ensartede, lyse gugga i bunnen av hullet viste seg å verken være ensartet eller gugge, men å være en haug med bladlus. Dermed kan vi slå fast at Benedicte er en graveveps, ikke en maskebie som først antatt. Men hun tilhører en annen art enn Luselise.

I dag har Benedicte fløyet skytteltrafikk med bladlus for å proviantere sin andre celle, og vi har sittet utenfor åpningen hennes med kamera og dokumentert henne på vei ut og inn. Hun minner på mange måter om Helga, som hadde en kort karriere i Vepsetaljen 4. Hun bærer lusene i munnen, og lander alltid litt fra hullet og går det siste stykket til fots. Inne i hullet løper hun til bunnen av hullet, slenger fra seg lusa og løper ut igjen. Akkurat som Helga hende...

Nå som oktober er rett rundt svingen trodde vi ikke det ville skje mer i hotellet, men sannelig har det dukket opp en ny gjest! På onsdag dukket det opp noe som kunne se ut som en celle innerst i Smuget 2, og nå tre dager senere ble en veps observert der samtidig som det har dukket opp mer stæsj der inne. Det er litt vanskelig å vurdere hva vi egentlig ser innerst i hullet, men det kan se ut som en celle fylt med nokså ensartet, lys gugge og forseglet med en tynn, lys eller gjennomsiktig skillevegg. Utenfor veggen er det i ferd med å dukke opp mer lys gugge i det som formodentlig skal bli celle nr. 2. Foreløpig filmer vi i infrarødt lys, men vi har tenkt å skifte til hvitt lys, og da blir det forhåpentligvis lettere å se ting. Men vi TROR at gjesten er en maskebie (Hylaeus) som driver og provianterer med en blanding av pollen og nektar. Time will show!

Luselise gikk i fella! I dag ble det plutselig sol og varmt igjen, og da bestemte Luselise seg for at det var på tide å forlate hullet sitt. Men der var veien sperret! En tydelig indignert Luselise løp flere ganger ut og inn av hullet sitt og prøvde å finne en vei ut, før hun til slutt ble tatt hånd om av en slem biolog. Nå sitter hun i et plastbeger og venter på hva som skal skje videre. Og det som vil skje er at hun blir innlosjert i et bur med tilgang på blomster og litt honningvann. Der håper vi at hun vil slå seg til ro den siste tiden hun har igjen. Men det må sies at hun var overraskende sprek og rask til å ha sittet stille i hullet sitt uten en matbit de siste to ukene.

Så da er larvene hennes overlatt til seg selv. Men innesperret som de er bak en dobbel silkesperring, og med vinteren rett rundt hjørnet, er de nok ganske trygge.

...misoppfattet vi situasjonen? Kanskje Luselise ikke forlot hullet sitt likevel? Hullene har en dødvinkel nærmest åpningen hvor vi ikke kan se om det sitter en veps eller ikke. Enten hun nå var ute eller ikke, så er luselisefellen montert tilbake utenfor hullet hennes igjen i ny og mer rømningssikker utgave. Nå er det bare å vente og se om hun går i den, eller om hun ender sine dager inne i hullet.

Altså, makan! Luselise har ikke vært utenfor hullet sitt på to uker! Klokken ti i dag monterte vi en felle utenfor hullet hennes, og bare en halvtime senere tok hun sin første tur ut på aldri så lenge. Og smatt lekent og elegant ut av fellen og forsvant! Så da var det bare  å montere ned igjen fellen og håpe at hun mot formodning likevel ville komme tilbake til hullet sitt. Og der er hun gitt!

Luselise lever fortsatt, men livsverket hennes i Vepsetaljen 6 er trolig fullført nå. Hun var ikke helt ferdig sist fredag likevel. I løpet av helgen har hun laget en solid skillevegg av silke mellom den ufullførte celle nr. 11 og den ytre delen av gangen. Det kan endog se ut som skilleveggen er dobbel. Det vil ikke være så dumt med et dobbelt lag med beskyttelse mellom skatten hennes og verden utenfor.

Men for Luselise selv går det nok mot slutten. Nå sitter hun bare i hullet og stirrer ut. Om hun forlater hullet nå, kommer hun neppe tilbake igjen.

Og av den grunn har det i dag blitt installert en liten anretning utenfor hullet hennes som skal fange henne om hun flyr ut. Innretningen er rett og slett en liten plasttube med nettingvinduer og med litt tørkepapir i. Der vil Luselise forhåpentligvis bli sittende til vi kan plukke henne opp. Deretter kan hun få leve ut sine siste dager på et pleiehjem med full forpleining.

Akkurat nå synes ikke...

Sola titter litt frem igjen etter flere dager med regn, men det virker som Luselise har gitt opp sin ellevte celle i Vepsetaljen. Hun er nå i ferd med å forsegle cellen med silke selv om den ennå bare er halvfull med lus. Trolig blir det den siste veggen i hullet hennes. Hun virker sliten nå! Støl i kroppen og klar for ferie.

Høststormene raser, og arbeidet i Vepsetaljen 6 går trått. Luselise har jobbet med celle nr. 11 i omtrent en uke nå, og ennå er den bare halvfull med lus. Det er ikke så greit når sola bare titter fram nå og da, så for det meste sitter hun bare i hullet sitt og stirrer molefonkent ut på regnet.

Seks av larvene hennes har spunnet ferdig kokong, og to til har spist opp maten sin og er i god gang med å spinne sine kokonger. Men om de to ytterste larvene vil rekke å utvikle seg ferdig før vinterkulda tar dem, det er et godt spørsmål!

Høsten er på vei! I natt kom den første nattefrosten til de høyereliggende delene av Oslo, mens nede ved Tøyen Bee & Bee var nattetemperaturen nede i 8,3°C på det laveste. Det stopper ikke Luselise, som er i gang med å innrede sin ellevte celle. Har hun tenkt å fylle hele røret?

Luselise jobber på! Hun er ferdig med celle nr. 9, har samlet alle lusene hun trenger til celle nr. 10, og er akkurat nå i ferd med å kvalitetssjekke dem. Man kan trygt si at Luselise har gjort sitt for å føre genene sine videre. De fem eldste larvene hennes har fortært all maten sin, og har enten spunnet eller er i ferd med å spinne kokong. De neste larvene spiser flittig.

I Smutthullet 4 ligger flua fortsatt og sover, og i Prinsessesuiten har en eller annen liten lort stappet det øverste hullet fullt av strå. Til uka må vi prøve å stake dem ut derfra. Vi har satt opp et skilt ved hotellet om at man ikke skal drive og klå på det og stappe inn pinner og sånt, men noen mennesker bare må.

Luselise er nå i gang med sin niende(!) celle i Vepsetaljen 6. Igjen mellomlagrer hun lusene litt ut i gangen først, men det virker ikke som hun er helt konsekvent på det. Under arbeidet med den åttende cella ble det observert at hun fraktet lusene hele veien inn først som sist. Men alle lusene ble så vidt vi kunne se undersøkt på veien inn. 

Det skal bli gøy å gå gjennom alle videoopptakene i etterkant og kartlegge aktivitetsmønsteret hennes i detalj! Hvor mange lus samler hun til hver celle? Hvordan prosesserer hun dem? Når på døgnet utfører hun de ulike stegene? Hvor lang tid tar hvert steg? Hva må utetemperaturen være for at hun skal jobbe? Skjønt: å skulle sitte og se gjennom fire sammenhengende uker med sakte-TV... Noen frivillige?

Luselise har nå proviantert ferdig sin åttende celle og er i ferd med å forsegle cellen med silke fra rumpa si.

Vi må nok dessverre bare konkludere med at Helga er borte. Hun har ikke vist seg på tre dager, og lusehaugen hennes i Vepsetaljen 4 ligger tilbake trist og forlatt. Kanskje ble hun spist av en edderkopp. Kanskje fløy hun seg bort og fant ikke veien tilbake til reirhullet. Hun virket jo ikke som verdens beste kartleser akkurat.

Luselise jobber derimot flittig videre og er snart ferdig med sin åttende celle i Vepsetaljen 6! Nå er også larve nr. 3 og 4 i ferd med å spinne kokong etter å ha satt til livs alle bladlusene sine.

Og i Smutthullet 4 ligger flua fortsatt og sover!

Luselise fullførte i går sin syvende celle i Vepsetaljen 6. Helga derimot har ikke vist seg siden i går formiddag! Lusehaugen har ligget urørt i bunnen av Vepsetaljen 4 i nærmere 24 timer nå! Har hun gitt opp hullet sitt? Har hun blitt utsatt for noe alvorlig der ute i den store verden? Eller har hun rett og slett tatt helga? Tiden vil forhåpentligvis vise!

Både Helga og Luselise jobbet i hele går iherdig i sine respektive hull i Vepsetaljen. De fortsetter jobbingen i dag. Helga er i ferd med å fylle sin første celle, mens Luselise jobber på sin syvende. Vi har ikke rukket å studere Helga så veldig i detalj ennå, men litt har vi funnet ut.

Både Helga og Luselise samler bladlus, men ellers er de ganske så forskjellige! Helga mangler totalt stedsans! Hun trenger alltid minst to forsøk på å finne riktig reirhull, mens Luselise alltid treffer riktig hull på første forsøk. Helga lander også et lite stykke fra hullet og kryper det siste stykket til fots, mens Luselise alltid lander rett på kanten av hullet. Helga frakter lusene i munnen, mens Luselise bærer dem med midtbeina. Helga frakter lusene helt inn til bunnen av gangen først som sist, og dumper dem der uten å sjekke dem noe nøyere. Luselise mellomlagrer sine lus et stykke ut i gangen og sjekker alltid hver lus grundig ved ankomst! Det blir spennende å se om Helga vi...