Biebloggen - Side 4

Luselise har ikke latt seg skremme av at vi skrudde på lyskasterne i går. Etter en natt i opplyst kammer er hun nå ute og samler lus igjen.

Men hva skjer?? Den andre gravevepsen som overnattet i Vepsetaljen i natt er også tilbake igjen! Med lus! Den er i ferd med å innrede en celle innerst i Vepsetaljen 4! For litt siden kom den tilbake med en lus i kjevene. Den slet tydeligvis med å finne riktig åpning, for den prøvde seg først på vepsetaljen 2, deretter vepsetaljen 3 og deretter Vepsetaljen 5, før den endelig fant riktig åpning i vepsetaljen 4. Den krøp inn til bunnen av hullet, la fra seg lusa si på den lille lusehaugen som den allerede har rukket å samle i dag, snudde 180° og krøp ut igjen. Dette er en annen gravevepsart enn Luselise, og vi må prøve å finne ut hvilken!

Vår nye gjest i Vepsetaljen 4 trenger selvsagt et navn! Og siden det er fredag i dag, hva med Helga?

Vi har nå skrudd på full belysning i Vepsetaljen. Åtte hvite LED-pærer montert i taket lyser nå bra opp inne i kammeret, og plutselig kan vi se en hel haug med detaljer som ikke syntes i svakt lys. Nå ser vi at larvene i de to innerste cellene har spunnet seg silkekokonger som forberedelse til å skulle forpuppe seg. Kokongene fyller nesten hele volumet i hver av cellene og er i tillegg ganske gjennomsiktige slik at vi fortsatt ser larvene tydelig inne i kokongene. I likhet med andre insektlarver bruker de silkekjertler i munnen til å spinne de fine silketrådene som kokongene består av.

Luselise forsvant fra hullet kort tid etter at lyset ble slått på. Er hun ute for å samle lus? Er hun helt ferdig med reiret? Eller stakk hun av fordi det ble for lyst for henne?

Næmmen! Der er hun jo igjen! Og med en ny lus! Da blir det visst en celle nr. syv da!

Den sjette cellen i Vepsetaljen 6 ble ferdig proviantert i går, og fra i går kveld til i dag har den blitt forseglet med silke. Silkeveggen er bygget et godt stykke ut fra lusehaugen denne gangen. I skrivende stund driver Luselise fortsatt og smører på mer silke fra bakkroppen sin. Det ser ut som hun lager en ekstra tykk vegg denne gangen, og det kan tyde på at hun nå anser seg ferdig med reiret, og at dette blir den siste og ytterste skilleveggen. Tiden vil vise!

Nå har også larven i celle 2 spist opp all maten sin. I løpet av dagen planlegger vi å skru på mer lys i Vepsetaljen så vi ser litt bedre hva som egentlig foregår i cellene.

Været har ikke vært det beste de siste dagene, og arbeidet i vepsetaljen 6 går litt trått. Men Luselise trosser gråværet når hun kan, og samler stadig lus. Nå er det celle 6 som provianteres. Ifølge litteraturen pleier bladlusgravevepsene bare å lage rundt seks celler pr. reirhull, så det blir spennende å se hva hun gjør når denne cellen er ferdig. Imens spises det grådig i de eldste cellene. Larven i celle 1 er trolig helt utvokst. Det er uvisst om den nå vil forpuppe seg eller om den venter med det til våren. Det er uansett først til våren at larvene hennes vil fullføre utviklingen til nye bladlusgraveveps og gnage seg vei ut av reirhullet.

Fluen i Smutthullet 4 sitter der ennå. Den snur og vender litt på seg, men har nok satt seg til for vinteren.

Og akkurat her passer det jo bra å komme med en liten fun fact. Når Luselise fanger bladlus, dreper hun dem nemlig ikke. Hun bare paralyserer dem med en liten dose nervegift fra brodden sin. Så blir de stappet inn i reirhullet fortsatt levende men ute av stand til å bevege seg. Larvene hennes foretrekker nemlig ferskmat.

Luselise fikk ferdig celle nr. 5 for tre dager siden. Etter det har det ikke skjedd så mye, for regnet har stort sett bøttet ned. Men hun har tydeligvis våget seg en tur ut og ikke kommet tilbake igjen, så for øyeblikket står reirhullet ubeskyttet.

Men om ikke Luselise selv gjør så mye om dagen, er det likevel liv i reirhullet hennes! De første eggene hennes har nemlig klekket og blitt til larver, som er i full gang med å slafse i seg matpakkene sine av bladlus. Faktisk har larven i den innerste cellen allerede gjort mer eller mindre rent bord. Også i celle nr. 2 begynner lusehaugen å minke betraktelig. Det er ikke så lett å se hva som skjer i halvmørket, men til uka kan vi kanskje unne oss litt bedre lys i hullet for å se litt bedre.

I går var været så som så, og Luselise samlet bare noen få lus i løpet av dagen. I dag har hun imidlertid stått på hele dagen, og  har samlet nok lus til å fylle celle nr. 5. Nå klokken halv åtte på kvelden er hun i god gang med å dra lusene til enden av cellen og pakke dem godt slik de skal ligge.

Vi har i dag tilbragt litt tid utenfor reirhullet hennes med kamera for å dokumentere henne når hun kommer flygende med nye lus. Det er ikke så lett å knipse gode bilder, for hun lander og smetter inn i løpet av bare et par sekunder. Et par blinkskudd har det likevel blitt.

Luselise har stått på i hele dag også, og har fått ferdig sin fjerde celle! Igjen brukte hun timene med dagslys til å samle alle lusene hun trengte, og når kvelden kom flyttet hun dem til det som skulle bli celle 4, stappet dem omhyggelig på plass og fullførte verket med å forsegle dem bak en skillevegg av silke.

Det er fascinerende å se hvordan hun tar alle mulige forholdsregler for å unngå at parasitter finner veien inn i cellene hennes. Fiendene hennes er ulike arter av parasittveps, og de har mange ulike strategier for å smugle eggene sine inn i vertenes reir. Noen sniker seg inn i påbegynte reirhull og  legger egg mens matmor er ute et øyeblikk. Andre legger eggene sine på bladlus ute i det fri og håper at matmor skal ta med seg den infiserte lusa hjem til reiret sitt. Dersom Luselise ikke hadde sjekket fangsten sin nøye, eller hadde latt den ligge ubevoktet i det som skulle bli den nye cellen, hadde parasittene hatt en enkel match. Men Luselise er smart...

Klokka er halv elleve på kvelden, og Luselise jobber på spreng med å få ferdig celle nr. 3 før hun tar natten. I hele dag har hun samlet bladlus, og i halv åtte-tiden begynte hun prosessen med å slepe lusene inn til bunnen av røret og trøkke dem godt på plass i det som skal bli celle nr. 3.

Før hun flyttet dem, gransket hun hver lus nøye én gang til, trolig for å være helt sikker på at ingen parasitter har sett sitt snitt til å legge egg på dem. Her tar man ingen sjanser!

Etter at den siste lusa kom på plass, har hun trolig jobbet med å lage skillevegg utenfor lusehaugen. Det er litt vanskelig å vurdere i det dårlige lyset, men hun har jobbet iherdig med bakkroppen vendt mot lusehaugen, og det ser ut som det materialiserer seg en lys skillevegg der. Og det passer bra med biologien hennes. Psenulus er en av svært få gravevepsgrupper som bruker silke som reirmateriale, og silken produserer de ved hjelp av kjertler på undersi...

Gravevepsen i Vepsetaljen 6 trenger et navn. Luselise?

I går hadde Luselise en velfortjent siesta i gråværet. I dag skinner imidlertid sola igjen, og hun er i full gang med å fange bladlus til celle nr. 3. Som vanlig mellomlagrer hun dem et stykke ut i gangen, og hver gang hun bringer en ny lus inn, gransker hun den nøye før den puttes på haugen med resten.

Den andre gravevepsen som viste seg i Vepsetaljen for tre dager siden stakk visst bare av igjen. Da var vel ikke hullene riktige for henne da.

I går ettermiddag gjorde gravevepsen i Vepsetaljen 6 ferdig sin andre celle. Cellen er nå, i likhet med den første cellen, stappet full med bladlus og isolert fra omverdenen med en tynn, lys skillevegg laget av uvisst materiale.

I dag er det visst tid for kontemplasjon og ettertanke. Det er gråvær (26 000 lumen på det lyseste ifølge Værstasjon Syd), og vepsen foretrekker å tilbringe mest tid inne i hullet sitt. Hun har vært ute et par ganger, kanskje for å tisse? Og nå klokken 17 har det sannelig dukket opp én ny bladlus i hullet også. Men det skjer neppe mye mer i dag, og i morgen skal det regne hele dagen. 

Den andre gravevepsen som var innom og inspiserte hull nr 1 og 3 i Vepsetaljen i går har ikke vist seg mer, men den kan ha vært innom uten at vi fikk det med oss. Nå er vi bare innom og sjekker feeden nå og da, men hvert sekund med video blir lagret på server slik at vi kan spole oss gjennom alt i ettertid. IBM jobber også med algoritmer som ...

Gravevepsen i Vepsetaljen 6 har åpenbart helt spesielle rutiner for rensing av bladlus, og kameraovervåkingen avslører de fascinerende detaljene. Den drar ikke med seg lusene helt inn til bunnen av røret med det samme, men mellomlagrer dem omtrent midtveis inn i hullet. I går dumpet den lus her midt i gangen gjennom hele dagen. Først utpå kvelden når det var blitt for mørkt til å jakte, begynte den å slepe dem videre inn til bunnen av hullet. Der ble de pakket tett som sild i tønne i det som skal bli celle nr. 2. Den brukte en time på prosessen, og deretter tok den kvelden. Den fikk ikke samlet nok lus til en hel celle i går, så den har fortsatt prosessen i dag.

Hver gang vepsen returnerer til hullet med en ny lus, går den gjennom en helt fast rutine. Den bruker midtbeina til å bære lusa mens den går ved hjelp av bare frambeina og bakbeina. Den kryper inn til haugen med lus midt i gangen, men slipper fra seg den nye lusa litt før den er fremme slik at lusa blir li...

Gravevepshunnen i det nederste hullet i Vepsetaljen er godt i gang med å fylle celle nr. 2. Vi har nå fått fastslått at byttene er ulike arter av bladlus, altså ikke sugere som først antatt!  

Samtidig har det dukket opp en ny graveveps i de øvre hullene i Vepsetaljen. Den har ikke begynt å innrede noe reir ennå, men det virker som den sjekker ut fasilitetene. Den har vært ut og inn av hull nr. 1 og 3 hele dagen.

Frem til nå har vi filmet i infrarødt lys, men i ettermiddag byttet vi til svakt hvitt lys. Det gjør at vi ser detaljene i hullet litt bedre. Vi har også prøvd sterkt hvitt lys. Da ser vi detaljene kjempebra! Men vi er redde for at det sterke lyset vil forstyrre vepsene, så vi prøver svakt hvitt lys over helga.

I hele dag har gravevepsen flydd skytteltrafikk ut og inn av reirhullet sitt i Vepsetaljen. Nærbilder av dyret tatt utenfor åpningen avslører at vepsen er en bladlusgraveveps (Psenulus). Det finnes fem arter av bladlusgraveveps i Norge, og det er fortsatt uvisst hvilken av dem som har beæret Tøyen Bee & Bee med et besøk. Videre kan det se ut som den provianterer reirhullet sitt med sugere (psyllidae), en insektgruppe i slekt med bladlus. Overraskende nok dytter den ikke sugerne helt inn i bunnen av røret, men putter dem omtrent midtveis inn. Kanskje det fungerer som et slags mellomlager til den har funnet mange nok til å fylle en celle? Time will show!

Murervepsen i Ekkokammeret har forsvunnet igjen i løpet av dagen. Til gjengjeld har det flyttet inn en flue i Smutthullet. Den ser trolig etter en overvintringsplass. Mange fluer gjør det på denne tiden av året.

Gravevepsen i vepsetaljen har i løpet av natten og morgenen fullført en celle innerst i røret og forseglet den med en skillevegg. Nå vil den trolig begynne å proviantere en ny celle utenfor den første. Da skal vi sitte utenfor hotellet og prøve å fange på film hvilke slags bytter den drar med seg inn.

Gravevepsen i Vepsetaljen har drevet på ut og inn av hullet sitt i hele dag. Nå har den fylt bunnen av hullet med noe, men det er sannelig ikke så lett å se hva det er. Klokken er ni på kvelden, men den lille vepsen er stadig aktiv. Samtidig har det dukket opp en murerveps i Ekkokammeret. Det er for tidlig å si om denne bare har tenkt å tilbringe natten der eller om den planlegger noe mer.

Kameraene filmer i infrarødt for ikke å forstyrre insektene. Det betyr dessverre at vi ikke får noe fargeinformasjon samt at bildene blir litt ulne. Hvis dyrene kommer godt i gang med reirbyggingen, kan vi unne oss å skru på litt hvitt lys så vi ser litt bedre hva som skjer.

Foreløpig vises kamerastrømmene bare i realtime, men vi prøver også å få tatt opp det som skjer slik at vi etter hvert kan vise tilbakeblikk. Inntil videre får dere sitte klistret til skjermen så dere ikke går glipp av noe!

Det vil si: første gjest som er fanget på de innebygde kameraene! I dag flyttet en liten graveveps inn i Vepsetaljen! Hele morgenen har hun flydd ut og inn av det nederste reirhullet, og det kan se ut som hun driver og konstruerer skillevegger mellom det som trolig skal bli cellene i reiret. Det er uvisst hvilken art graveveps dette er, men muligens tilhører den slekten dverggravevepser (Passaloecus). Gravevepsene mater larvene sine med små insekter, og det blir spennende å se om den etter hvert begynner å dra med seg byttedyr inn i hullet. Følg med på livefeeden!

Sist torsdag utspant det seg et dødelig drama på insekthotellet. En darwinveps ble fanget på film mens den la egg i reirhullet til en av de øvrige gjestene. Darwinveps er parasitter som legger egg i larver av andre insekter. Vepselarven utvikler seg inne i vertslarven og suger den sakte men sikkert tom for saft. Denne darwinvepsen hadde funnet det som muligens var reirhullet til en murerveps. Hullet var plugget igjen med en propp av leire, nettopp for å stoppe slike sniker som darwinvepsene, men proppen var ingen hindring for darwinvepsens lange, skarpe eggleggingsrør. Hun kjørte eggleggeren dypt inn i vertens reir og fikk gjøre sin ugang uhindret. Når våren kommer vil i hvert fall ett av insektene som kryper ut av hullet være en ny darwinveps.

Sommeren er på hell, og de fleste hotellinsektene begynner nå å forberede seg på vinterdvalen. Masse huller har i løpet av sommeren blitt murt igjen. Inni disse ligger det nå larver og pupper som skal overvintre.

Dessverre er det fortsatt ikke noe liv i de syv reirplatene som har kameraovervåking. Hotellet har ytterligere tre plater som har kameraovervåking men som det ikke har vært mulig for publikum å følge. Disse blir tilgjengelige på nettsidene i løpet av de nærmeste dagene, men jeg kan allerede røpe at det nok ikke er noen dyr i disse heller.

Men spenningen er ikke over! Det er fortsatt en del hotellgjester på vingene. Maskebiene driver for eksempel og innreder reirhullene sine på denne tiden, og snart vil hotellet besøkes av sommerfugler, biller, fluer, gulløyer og andre insekter på jakt etter et overvintringssted.

Tester tester 1-2-3. Hører dere meg? Bra!

Dette er første innlegg i Biebloggen. Her planlegger vi å komme med oppdateringer om hva som skjer i insekthotellet Tøyen Bee & Bee fremover. Hotellet ble offisielt åpnet med høytidelig feiring den 22. mai 2023. Da hadde det imidlertid allerede vært i drift en måneds tid slik at insektene skulle ha tid til å finne hotellet og flytte inn.

I dag er hotellet fullt av insekter. Om man besøker Botanisk hage nå, vil man kunne se masse små, svarte veps som flyr ut og inn av hullene i hotellet. Dette er for det meste ulike arter av graveveps som driver og anlegger reir til larvene sine. Graveveps er rovdyr, og larvene blir matet med små insekter og andre kryp som de voksne vepsene fanger i området rundt hotellet.

Hotellet inneholder syv kameraer som overvåker syv treplater med reirhull i. Bildene fra kameraene strømmes kontinuerlig til denne nettsiden slik at publikum kan følge med på livet i reirhullen...