Den fryktede Melittobia acasta
Hotellgjestene har mange fiender, men en av de verste er parasittvepsen Melittobia acasta. Den er så liten at man nesten må bruke lupe for å se den, men det den mangler i størrelse, tar den igjen i ondskap. Én liten Melittobia kan utradere alle larvene i et helt reirhull! Og i Vepsebu 1 har gravevepsen Lene klart å pådra seg en slik en! Her er historien om hotellets mest fryktede gjest.
Melittobia acasta har en meget spesiell livssyklus! Det starter med at en Melittobia-hunn sniker seg inn i et påbegynt reirhull. Dersom hun hadde vært en vanlig parasittveps, hadde hun lagt et egg i reiret og så stukket av igjen før eieren oppdaget henne. Men Melittobia er ikke noen vanlig parasittveps. Målet hennes er å la seg mure inne sammen med vertens egg. Hun gjemmer seg inne i reiret, og når hun har blitt murt inne, setter hun seg rett og slett tålmodig ned og venter. Etter noen dager klekker vertsegget og blir til en larve, og fortsatt venter Melittobia tålmodig. Så spiser vertslarven matpakken i cellen sin og vokser seg gradvis stor. Og fortsatt sitter Melittobia bare og venter. Men til slutt er vertslarven blitt utvokst, og DA slår Melittobia til!
Hun legger da et par titalls egg i cellen. Eggene er ubefruktede, for Melittobia paret seg ikke før hun krøp inn i reirhullet. Det gjør ikke så mye, for hos veps er det slik at både befruktede og ubefruktede egg utvikler seg til nye veps. Men de befruktede eggene blir til hunner, mens de ubefruktede blir til hanner. Alle Melittobias egg vil dermed bli til hanner. Melittobia har en liten brodd, og så snart larvene hennes klekker, bruker hun brodden til å stikke huller i vertslarven slik at den begynner å blø. Deretter lever både hun og larvene hennes av blodet som pipler ut av vertslarven. Larvene hennes vokser raskt, og i løpet av kort tid har de blitt til voksne hannveps!
Hannene er blinde og har reduserte vinger, og de kommer aldri til å forlate reirhullet. Deres eneste formål i livet er å pare seg med sin egen mor slik at hun kan begynne å legge befruktede egg. Hannene kan eventuelt også pare seg med andre hunner hvis det finnes mer enn én hunn i hullet, men dersom moren deres var alene, er det henne de må pare seg med. Så snart hun har paret seg, begynner hun å legge befruktede egg. Mange egg! Over de neste månedene kan hun legge så mye som 3 000 egg! Og hun nøyer seg ikke med én vertslarve. Med de små, sterke kjevene sine tygger hun seg lett vei fra celle til celle slik at hun kan legge egg i alle cellene i reirhullet. Vertslarvene har ikke en sjanse mot hærskaren av små, sultne Melittobia-larver. På den måten kan én enkelt Melittobia-hunn overkjøre et helt reirhull og produsere hundrevis – om ikke tusenvis – av døtre, som i sin tur vil fly av gårde og infisere nye reirhull.
En slik en er det altså Lene har pådratt seg i Vepsebu 1. Den sitter i celle nr. 2 innenfra, og frem til nå har den bare ventet på at Lenes larve skulle bli stor nok. Nå er Lenes larve fullvoksen, og Melittobia er nok i full gang med å legge eggene som skal bli til hanner. I skrivende stund ligger Lenes larve og vrikker seg noe voldsomt. Kanskje har Melittobia allerede vært på den med den lille brodden sin. Kanskje er det allerede nå små Melittobia-larver som suger den sakte tom for blod. Lenes larve er nok dødsdømt, og så er spørsmålet hvor mange av nabocellene som vil tas med i dragsuget.