Eksplosjon i Tøyen Bee & Bee!
Altså ikke bokstavelig talt, men i løpet av de siste tre dagene har det billedlig talt eksplodert med gjester i hotellet! Nye reir har blitt påbegynt både i Bihulen 3 og 4, i Vepsebu 1 og 6, og i Vepsetaljen 4 og 6! Alle de nye gjestene er graveveps, men de tilhører minst tre forskjellige arter. Vi vet ikke hvilke ennå, men de skiller seg fra hverandre både i størrelse, kroppsfasong og byggestil.
I Bihulen 3 og 4 jobber én stor, svart graveveps i to hull samtidig! Den heter Frøydis, og utfra størrelsen og kroppsfasongen er det muligens en tregraveveps (Pemphredon), uten at vi kan si det sikkert. Dette er første gang vi har observert en veps jobbe på to reir samtidig, men det er liten tvil. Vi observerer bare én veps om gangen, og den løper vekselvis inn i Bihulen 3 og 4, og har også noen bomturer innom 2 og 5. Den provianterer de to hullene med store, mørkegrønne bladlus. Den hadde allerede forseglet én celle i Bihulen 4 i går, og nå driver den og forsegler celle nr. 2 i hull 4 og celle nr. 1 i hull 3 i parallell. Det virker som den forsegler hullene med sagmugg. Med jevne mellomrom kommer den løpende inn i hullet med sagmugg i munnen, mister halvparten på veien inn, stopper opp og samler den opp igjen og lemper den på det som skal bli skilleveggen. Den bruker gjerne kjevene til å putte sagmuggen på haugen, men snur seg så rundt og bruker bakbeina til å sparke sagmuggen godt på plass. Ved én anledning hentet den en stor sagmuggbit fra gulvet i Bihulen 4 og bar den opp til Bihulen 3 for å bruke den der i stedet. Cellene har veldig ulik størrelse. Den ene cellen i Bihulen 3 er om lag fem ganger så lang som hver av cellene i Bihulen 4. Den larven kommer i hvert fall til å få nok å spise!
I Vepsebu er det imidlertid to graveveps som har etablert seg; én i Vepsebu 1 og én i Vepsebu 6. Den i Vepsebu 1 heter Lene og den i Vepsebu 6 heter Gørill. De later til å være samme art. De er litt mindre enn Frøydis, og er svarte med gul tegning i ansiktet. De provianterer cellene sine med små, gulaktige bladlus. Lene har allerede innredet seks celler og jobber med den syvende. Gørill har innredet fire og jobber med den femte. Det er ikke godt å si hva skilleveggene består av, men det er et tynt og tilsynelatende hardt materiale. Cellene er omtrent like lange som de er brede, og hver celle inneholder flere dusin bladlus.
Men Lene har et problem! Hun har ikke vært påpasselig nok, og i hennes andre celle har det sneket seg inn en blindpassasjer; en knøttliten, svart parasittveps. Trolig er det en hunn av Melittobia acasta, og det er i så fall svært dårlige nyheter! Melittobias strategi er å snike seg inn i påbegynte reirhull og la seg mure inne sammen med vertsegget. Og så begynner hun å legge egg! Mange egg! Hun er også i stand til å gnage seg gjennom skilleveggene mellom cellene slik at hun kan legge egg i flere av cellene. I løpet av noen uker kan larvene hennes overkjøre et reirhull fullstendig og drepe alle vertslarvene. Vi får altså se hvordan det går med Lenes barn.
Og mens dette ble skrevet, tittet en annen type parasittveps, en darwinveps, inn i hullet til Lene, men ombestemte seg og krøp ut igjen.
Og i Vepsetaljen jobber det én eller to veps i hull nr. 4 og 6. Disse hullene ble benyttet av henholdsvis Helga og Luselise i fjor høst, og den – eller de – nye vepsene driver tilsynelatende storrengjøring i hullene for at de skal kunne brukes om igjen. I Luselises gamle hull ser det ut som de innerste fem-seks cellene har blitt rensket for rusk, men at skilleveggene av silke fortsatt står igjen. Alt rusket har blitt flyttet lenger ut i hullet, og vepsen driver nå på i den ytre delen av hullet, trolig med å flytte rusket helt ut og dumpe det utenfor hullet. Det er uvisst hvilken art det dreier seg om, men den ligner mistenkelig på Luselise, og vi mistenker at det er en av Luselises egne barn som har returnert til barndomshjemmet. Den får derfor navnet Lise. Vepsen i hull 4 får foreløpig ikke noe navn siden vi ikke vet om det kanskje er Lise som holder på i to hull samtidig.
I Tumleplassen 5 har en bie begynt på et reir, men har gitt opp. En liten dæsj med pollen og en liten stripe med leire tyder på at det er en hornmurerbie som har prøvd seg. Muligens er det hornmurerbien Ina som vurderte å gå løs på hull nr. 5 etter at hun var ferdig med hull nr. 6, men som så ombestemte seg.
Og i Kongelosjen 1 har to av hagemurerbien Annes larver blitt fullvoksne og har begynt å spinne silkekokong. Larven i den innerste cellen har ikke begynt å spinne ennå, og den virker generelt litt mindre og ynkeligere enn sine to søsken. Kokongene til de to store larvene er hvite og ovale og fyller nesten hele cellen. Foreløpig er det mulig å se larven i én av kokongene, men begge kokongene blir nok snart helt ugjennomsiktige. Dermed får vi ikke se at larvene hennes forpupper seg, men det kommer de nok snart til å gjøre. Og så skal puppene overvintre inni kokongene og klekke til våren. Da får de en liten utfordring med å komme seg ut siden det ligger en solid plugg av pollen i den ytterste cellen hvor larven døde. Det blir spennende å se hvordan de løser den knipen.