Lene, Gørill og den tikkende bomben
Ved første øyekast ser det ut som livet har stoppet opp i Vepsebu. Gravevepsene Lene og Gørill er der fortsatt, men de har ikke gjort noe på reirene sine på over en uke nå, og ingen nye gjester har kommet til. Men under overflaten er det faktisk en hel del som skjer!
La oss starte med Lene og Gørill selv. For oss kan det se ut som om piffen har gått ut av dem. For to uker siden sto de på og anla henholdsvis ni og seks celler i de to reirhullene sine. Men så stoppet arbeidet helt opp! Siden da har de bare tasset tafatt frem og tilbake i hullene sine. Av og til tar de seg en liten tur ut, men de kommer tilbake uten nye lus.
Med våre øyne virker ikke dette veldig produktivt. I naturen handler jo alt om å få flest mulig barn. I så fall burde vel Lene og Gørill vært ute og utnyttet hvert lille solglimt! I stedet har de nå tilbragt de siste ti dagene med å sitte og kope. Eller er det vi som feiltolker situasjonen? Lene og Gørill er jo resultatet av mange millioner års evolusjon hvor bare vinnerne går videre i hver runde. I stedet for å spørre hvorfor de oppfører seg dumt, bør vi kanskje snu om på det og spørre oss hva det er ved oppførselen deres som faktisk er skikkelig smart!
Kan det være at de rett og slett sitter vakt? Tenker de at de har laget mange nok celler nå, og at det er bedre at de passer på de barna de allerede har, enn at de bruker tid på å lage flere celler? Vi vet jo fra andre reirhull at det er risky business å forlate reirhullet sitt ubevoktet selv et kort øyeblikk. Henholdsvis ni og seks barn er jo ikke så ille, hvis alle vokser opp. Og kanskje er det også litt væravhengig. Det har vært ganske kjølig den siste uken. Kanskje de kunne vært ute og samlet flere lus hvis temperaturen hadde vært høyere, men at det er bedre å bruke tiden til å vokte de cellene de allerede har når været ikke er perfekt.
Og inni cellene skjer det også en hel del! Eggene deres har nemlig klekket, og i de innerste cellene har larvene deres allerede spist opp alle lusene og har blitt store og feite. Larvene er lubne og grågrønne og ligger på bunnen i cellene.
Men så var det den tikkende bomben da! Lene har nemlig et stort problem! Hun har ikke vært påpasselig nok, og inne i reiret hennes finnes det allerede en parasitt som i verste fall kan ta rotta på alle barna hennes! Den heter Melittobia acasta, og den kan du lære mer om i neste post!