Lise ferdig med ryddesjau

Gravevepsen Lise, som tok over det gamle reiret i Vepsetaljen 6, er tilsynelatende ferdig med ryddesjauen sin. Hun gadd ikke å feie ut alt det gamle rotet etter Luselise, bare så mye som hun trengte for å komme seg ut og inn. De innerste fem-seks cellene etter Luselise har blitt helt rensket, og der har Lise nå anlagt sin første celle og startet på celle nr. 2. Cellene ser ut til å være fylt med bladlus, og de er skilt fra hverandre med en syltynn skillevegg av et veldig lyst materiale. Veggen ligner mistenkelig på silkeveggene som Luselise lagde, og styrker mistanken om at også Lise er en frynsebladlusgraver. Kanskje til og med et av barna til Luselise.

Men her kommer det interessante spørsmålet! Vepsetaljen inneholder seks reirhull. Fire av dem er helt tomme, ett har litt rusk helt innerst, og ett krevde en større ryddesjau før det kunne tas i bruk. Hvorfor valgte Lise nettopp dette hullet fremfor de andre? Liker hun å rydde? Eller finnes det en selektiv fordel ved å velge huller med gammelt rot i seg? Kanskje alt rotet og alle de gamle skilleveggene fungerer som en ekstra beskyttelse mot fiender?

Lyset er ikke det beste i Vepsetaljen. Det jobbes med å fikse det.