RIP Luselise
Det er med sorg i hjertet vi må meddele at Luselise i natt sovnet stille inn i sitt værelse på Vepsegløtt eldrehjem.
Luselise dukket opp Tøyen Bee & Bee for første gang onsdag 16. august 2023. Da startet hun å innrede et reir i Vepsetaljen 6. Det ble snart klart at Luselise var en bladlusgraveveps, og at hun var en svært iherdig og grundig en sådan. Hver dag når sola skinte var hun ute og samlet bladlus til barna sine, og om kvelden etter mørkets frambrudd brukte hun tiden i hullet til å rense og pakke bladlus.
Mellom 16. august og 10. september innredet Luselise hele ti celler i reirhullet sitt. Hver celle ble fylt med flere titalls bladlus, og ble deretter forseglet med en tynn skillevegg laget av silke som hun produserte fra kjertler i rumpa. Eggene hennes klekket etter hvert og ble til små larver. Larvene vokste raskt, og de første larvene hennes i celle én og to var faktisk fullvoksne og klare for overvintring allerede mens hun jobbet på celle nummer seks.
Etter tiende september gikk det tråere med Luselise. Hun begynte på en ellevte celle, men været var stort sett for dårlig til bladlussanking. Den 22. september ga hun tydeligvis opp og bestemte seg for å forsegle cellen uten å ha fullført den. Den ble forseglet med en dobbel silkesperring. Deretter satt hun bare i hullet sitt og stirret ut på regnet.
Den 26. september bestemte vi oss for å prøve å fange Luselise og innlosjere henne på gamlehjem hennes siste dager. Det ble montert en liten felle utenfor reirhullet hennes, og jammen bestemte hun seg for å ta seg en tur ut den dagen og gikk rett i fella! Hun ble puttet i et gjennomsiktig beger utstyrt med blomster og litt honningvann. Begeret ble plassert utendørs på Vepsegløtt eldrehjem på Ellingsrud.
Fra 26. september til 7. oktober har Luselise bodd i sitt lille beger på Ellingsrud. De første dagene var det ganske mildt, og Luselise var litt aktiv, men deretter har det vært mest kaldt, og Luselise har stort sett bare sittet i ro. Natt til i dag var det kuldegrader på Ellingsrud, og det ble nok nådestøtet for stakkars Luselise.
Selv om Luselise har gått bort, vil minnet om henne leve videre! Og det vil forhåpentligvis barna hennes også! Ni av cellene hennes ser ut til å inneholde pupper eller fullvoksne larver som er klare for vinteren. Bare i den tiende cellen kan det muligens se ut som det er noen bladlus igjen. Til våren vil forhåpentligvis barna hennes klekke og tygge seg vei ut av reirhullet. Og hele den prosessen skal selvsagt dokumenteres på video.
Nå skal Luselise undersøkes nærmere før hun stedes til hvile på Colletts hus. Blant annet håper vi å finne ut nøyaktig hvilken art av bladlusgraveveps hun tilhører.
Luselise, du vil bli dypt savnet!