Hornmurerbie

Hornmurerbia finnes nord til Trondheimsfjorden men er først og fremst utbredt i de sydligste landsdelene. Hornmurerbia er en relativt stor og kraftig behåret bie. Hunnen blir opp til 10 mm lange og har tykk, oransje til beige behåring på bakkroppen og noe mørkere behåring på framkroppen og hodet. Hannen blir opp til åtte mm lang og har lysere behåring på brystet og hodet, men ligner ellers på hunnen. Nyklekte individer av både hanner og hunner har ofte ganske kraftig oransje pelsfarge, mens gamle individer blir beigere og etter hvert ganske blasse. Karakteristisk for denne arten og dens slektning hagemurerbia er at hunnen har to kraftige horn midt i ansiktet. Hornene benyttes som murerskjeer når hun bearbeider leira som hun bruker som reirmateriale.

De første hornmurerbiene kan dukke opp allerede i slutten av mars. Hvis hotellet har en god bestand, kan man oppleve svermer av hornmurerbier rundt hotellet i april og mai. Dette er hannbier som henger rundt hotellet i håp om at det skal dukke opp noen paringsvillige hunner. Svermene kan virke skremmende, men hannbiene har ikke stikkebrodd og er helt ufarlige for mennesker. Hunnene dukker opp litt etter hannene og begynner snart å innrede reirhull. Cellene anlegges i serie i litt større hull, gjerne hull med diameter mellom 8 og 12 mm. Bambusrør er meget populære! Cellene provianteres med en temmelig tørr matpakke bestående av mest pollen. Hornmurerbia tilhører buksamlerbiene, og pollenet fraktes til reirhullet på undersiden av bakkroppen. Cellene skilles fra hverandre med tynne skillevegger av leire. Hun legger inn en tom celle ytterst i hullet, og plugger så igjen hullet med et litt tykkere lag leire. Denne ytre pluggen har gjerne en karakteristisk, hakkete overflatefinish. Larvene utvikler seg over noen uker inne i hullet, men de blir ikke voksne før neste vår.