Den voksne vepsen er bare knapt en millimeter stor, men til tross for den beskjedne størrelsen har den potensial til å gjøre mye skade på hotellet. Arten har samtidig en meget sær livsstrategi.
Ubefruktede hunner av Melittobia acasta kan finnes på insekthotellet gjennom stort sett hele sommeren, på jakt etter egnede verter. Arten er lite kresen og kan parasittere de fleste øvrige hotellgjestene. Målet hennes er å snike seg inn i et påbegynt reirhull og gjemme seg der, slik at hun blir murt inne sammen med vertens egg. Hun er også i stand til å tygge seg gjennom skilleveggene i reiret og på den måten komme seg inn i forseglede celler. Vel inne i den forseglede cellen, venter hun med å foreta seg noe særlig til vertslarven begynner å få litt størrelse. Så legger hun mellom ti og førti bittesmå egg. Siden hun er ubefruktet, vil eggene også være ubefruktede, og hos veps utvikler ubefruktede egg seg til å bli hanner. Når eggene klekker, bruker hun det vesle eggleggingsrøret sitt til å stikke små sår i vertslarven slik at det pipler ut kroppsvæske som både hun og larvene hennes kan leve av. Larvene utvikler seg raskt, og i løpet av kort tid klekker det noen titalls små hannveps. Disse er blinde og har reduserte vinger, og kommer aldri til å forlate reirhullet. Hunnen parer seg så med sine egne sønner – eller med sønnene til andre hunner som har latt seg mure inne i det samme reirhullet – og så er hun klar til å legge befruktede egg som skal bli til hunner. Over de neste tre månedene kan hun legge hele 3 000 egg. Med de kraftige små kjevene sine gnager hun seg fra celle til celle og legger oppimot hundre egg i hver celle innover i røret. Larvene hennes er små, men de er mange nok til at de fullstendig overrumpler vertslarvene eller vertspuppene og suger all næring ut av dem. Til sist kan det være mange hundre nyklekte Melittobia-hunner som gnager seg ut av reirhullet og flyr av gårde for å finne egne reirhull å infisere.
Melittobia acasta er potensielt en meget stor skadegjører på et insekthotell, men de øvrige hotellgjestene har også en del forsvarsstrategier mot henne. Mange graveveps lager seg en ringvoll av klebrig kvae rundt reiråpningen som hindrer Melittobia fra å komme bort til reiret mens det blir proviantert. Flere murerveps har symbiose (samliv) med midd, og man tror at middene blant annet hjelper murervepslarvene med å holde cellene frie for Melittobia og andre parasittveps.
Melittobia acasta ble første gang påvist i Norge i 2009, men har nok vært her lenger enn det. Arten er vanlig på insekthotell over store deler av landet.