Menneskeføde
Alm var et særlig verdifullt tre, fordi det kunne gi mat til mennesker i nødsår. Å ha noen almetrær var en god forsikring. I nødsår ble almebark blandet med brødmel og brukt til barkebrød. De eldste beretningene om bruk av alm i barkebrød er nedtegnet av Peder Clausen Friis, og forteller at i årene 1596-98 var det umulig å skaffe korn og mel for de som bodde ved kysten. I Agder benyttet man almebark i brødet. Hvordan smakte det tro? Noen sier de har medlidenhet med den som må spise den slags brød, andre sier at almebark malt til mel ”smaker som den letteste rug”. Når avlingen slo feil, og det var nødsår, var barkebrød redningen. Flere steder fortelles det at almetrærne ble helt utryddet i nødsårene 1808-1812. Barken ble flekket av og høstet, helst om våren. Deretter ble den mørke ytterbarken fjernet. Den indre delen ble malt opp til mel, som ble kokt med vann. Det ble en seig væske, som ble blandet inn i brøddeigen eller grøten. Melet av almebarken var ikke bare sett på som mindreverdig. Særlig til flatbrød ble det vurdert som meget høyverdig, fordi det fikk leivene til å henge sammen. En kjemisk analyse viser at almebark inneholder stivelse, litt fett og proteiner, og derfor ikke er så verst som mat. Om våren tygget barn almebark, spesielt det indre laget, for det smakte søtt. Mange tygget rett og slett på en almekvist. Den lille søtsmaken var høyt verdsatt i en tid da barn fikk lite søtsaker.
Dyrefôr
Styvet alm fra Eikesdalen, Møre og Romsdal. Foto: Leif Hauge
Lauving er fôrhøsting av ca. 5 år gamle kvister med løv. Det gjøres i juli-september. Almekvister og almeløv er et næringsrikt fôr. Når man kutter og høster greiner, kalles det også styving. Styving fører til at treet produserer mange nye greiner. Almen tåler beskjæring godt og har god evne til å lege de sår den blir påført ved styving.
Det foregår fremdeles lauving og styving av trær, men i svært lite omfang. Høstingsskogene er derfor i ferd med å forsvinne. Det har konsekvenser både for biologisk mangfold og kulturhistorie. Høstingsskog er nå foreslått som en utvalgt naturtype i naturmangfoldsloven.
Medisinplante
Innerbarken til almen var en gang en apotekdroge Cortex ulmi interior som ble brukt som blodrensende middel. Den ble regnet for å være astringerende. Et astringerende middel tørker ut og trekker sammen vev og kan nyttes på grunn av de antiseptiske egenskapene. I folkemedisinen har almeblad vært brukt til å legge på sår for å få dem til å gro og å kurere hudsykdommer. Slik bruk var kjent allerede hos romerne.
Trevirke
Rette almegrener som barken var tatt av ble brukt som hesjestaur og gjerdestolper. De tynne og krokete ble brukt til ved. Større virke er blitt brukt til bygningskonstruksjoner. Alm er også brukt til panel, trapper og parkett. Det hevdes at alm er det beste treslaget i landet som virke til møbler. Vakre stoler, bord og innredningsarbeid i båter har blitt laget av alm.
