Økologi

Ask er blant de varmekjære edelløvtrærne. Den trives best der det er dyp, næringsrik og helst kalkholdig jord. Ask har stort vannbehov og finnes derfor gjerne langs bekker, ofte sammen med svartor. Rotsystemet er kraftig og går dypt. Som ung er asken skyggetålende, eldre trær er lyselskende.

Ask står oppført på Norsk rødliste 2015 som «sårbar» (VU). Dette skyldes askeskuddsyken, en nylig etablert sykdom som kan føre til en kommende populasjonsreduksjon. Askeskuddsyken er en visnesykdom forårsaket av soppen askeskuddbeger Hymenoscyphus pseudoalbidus, som fører til nekroser i veden og til at toppskudd visner. De første tegnene som kan sees på litt avstand er at mange skudd er døde. Ser man nærmere etter på enkeltskudd, kan man finne langstrakte nekroser med død bark. Veden under nekrosene blir brunlig til gråbrun. Infeksjonsprosessen er fremdeles ikke helt klarlagt, men en regner med at soppsporer infiserer blad og bladstilker gjennom spalteåpningene. Soppen går også inn i veden og forårsaker stopp i vanntransporten. Skuddene visner ovenfor angrepsstedet.

I nordvestre deler av Polen ble det tidlig på 1990-tallet registrert en tiltagende askevissning. Dette spredte seg raskt til andre deler av landet og til naboland. Soppsporene spres effektivt med vinden. De første sikre observasjonene på askeskuddsyke i Norge ble gjort i 2008, men symptomene ble observert på en planteskole også i 2007. Soppen kan ha vært tilstede i Norge i flere år før det uten å ha gjort særlig skade. I Norge er askeskuddsyken vanlig utbredt på Østlandet, Sørlandet og Rogaland. Den er i spredning på Vestlandet.

Mattilsynet har i en forskrift lagt ned forbud mot flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av karantenesonen for å hindre videre spredning av askeskuddsyke på Vestlandet og til Trøndelag.

Publisert 16. mai 2013 13:34 - Sist endret 12. des. 2019 21:15