Ornäsbjørk Betula pendula ‘Dalecarlica’ (bjørkefamilien) er en sort av hengebjørk, funnet i naturen ved sjøen Siljan nær Lilla Ornäs i Dalarna, i 1764. Denne bjørka setter sjelden frø og gir ikke opphav til ugras i ganger og bed, noe som gjør den populær i hager. Bladene er dypt fliket og ligner bladene hos sorten ’Crispa’ fra Mellom-Europa. De to sortene forveksles ofte. Ornäsbjørka er mest hardfør.
Navnet bjørk kan ha sammenheng med det norrøne bjart, som betyr lys og skinnende blank, og viser antagelig til den hvite, blanke stammen.
Alt kan brukes på ei bjørk. De lange tynne røttene, tægene, og de tynne, lange, kvistfrie grenene kan brukes til fletting og surring, og løvet som fôr. Den harde, gulhvite veden har høy brennverdi. Virket brukes til møbler, panel, parkett og redskaper. Bjørkeaske gir god lut til lutefisk. Sot av brent ved har vært brukt til trykksverte og malerfarge, og innerbarken til garving og gul plantefarge. Sevjen kan brukes fersk som styrkedrikk og til ølbrygging og vinlegging. Bjørkenever er vannavstøtende, råtner ikke, og er velegnet til taktekking, flettverk, konter og kurver. Never av ulike arter er brukt i finnenes tobakkspiper, den norske luren og indianernes kanoer, og gamle dokumenter er skrevet på never. Både sevje og blad var viktige ingredienser i folkemedisinen.
