Blomsterstand ("gåsunger") av doggpil. Foto: Kristina Bjureke, NHM
Doggpilen (Salix daphnoides) vokser nær inngangen fra Jens Bjelkes gate til Botanisk hage. Når man går inn porten går man til høyre. Fortsett rett frem når det går opp en sti til venstre. Rett etter denne stien vokser doggpilen. Det er et stort tre, og de hvite gåsungene syns på lang avstand når den blomstrer.
Doggpil og seljearter blomstrer tidlig om våren, doggpilen er nok den tidligste av dem alle. Med det populære ordet "gåsunge" mener man raklene på hannplantene. Først er de hvite av fine silkeshår, så blir de gule når alle pollenbærerne strukket seg opp. Doggpil er særbu, det vil si at hannblomstene er på en plante og hunnblomstene på en annen.
Doggpil trives særlig godt langs bekker, elveløp, sjøstrender og på flommark. Vi vet ikke hvor treet vi har i Botanisk hage stammer fra. Men den norske ville doggpilen (Salix daphnoides subsp. daphnoides) vurderes som sårbar (VU) i Norsk rødliste 2010. Det er fordi den har hatt noe tilbakegang og er knyttet til sårbare naturtyper. Den norske utbredelsen er begrenset til Østlandet, der den vokser på elvebredder, og til de store elvedalene i Hedmark nord til Tolga og Folldal, Oppland nord til Nord-Fron og Etnedal, og i Telemark i Notodden og Hjartdal. Doggpil vokser på mark som blir eller i nær fortid har vært utsatt for regelmessige oversvømmelser i forbindelse med vår- og sommerflommer. Utbygging av vassdragene (med vannstandsstandsregulering, forbygninger, påfølgende oppdyrking m.m.) har redusert artens voksestedsarealer.
