Stort og mektig eiketre. Foto: Kristina Bjureke, NHM
Eikeslekten omfatter ca. 600 arter, hjemmehørende på den nordlige halvkule. Våre hjemlige eiker innvandret til Norge i varmeperioden som begynte etter siste istid, for ca. 8000 år siden. Perioden fra 5000 til 2500 år siden blir ofte kalt eikeperioden. Da var eikeskoger vanlige sør for Dovre, og eik hadde en større utbredelse enn den har i dag.
Eik utgjør ca 4% av vår norske løvskog. Det er kun i de to Agderfylkene som har eikeskog av noenlunde størrelse.
Eik er et kyst- og lavlandstre. Sommereik er den mest hardføre av våre eikearter. Den finnes fra Ringsaker og Sigdal på Østlandet og videre i ett bredt belte langs kysten fra svenskegrensen nord til Sogn og mer sjelden opp til Smøla i Møre og Romsdal. Man kan også finne plantede individer så langt nord som i Tromsø. I Hof i Vestfold er den funnet opp til 650 m.o.h.
Vintereik er mer knyttet til kystområdene. Den finnes langs kysten fra Halden i Østfold til Sula i Møre og Romsdal. Det er den dominerende eikearten i Agder-fylkene. Langt inn i landet er den bare funnet i Bygland, der opp til ca 400 m.o.h.
Nordgrensen for eik er en viktig plantegeografisk grense. Linné innførte betegnelsen "Limes norrlandicus" akkurat hvor eikas nordgrense går, og flere andre planter har også sin utbredelsesgrense her. Nord for denne klimagrensen vokser kun plantet eik.
