Hassel blir fortsatt brukt til dreide produkter, spaserstokker og skaft. Stubbe- og rotskuddene er blitt brukt som tønnebånd og i flettverksarbeider som for eksempel kurvstoler. Løv og bark fra hassel er blitt brukt som dyrefôr.
Selv om vi har mye vill hassel i Norge, er det meste av det vi spiser i dag importert. Hasselnøttene er sannsynligvis blant de eldste julegodtene i Norge, og den eneste av julens «nøtter» som er en ekte nøtt. Det vil si at den har et hardt fruktskall som ikke åpner seg ved modning, med ett frø inni. Mandel og valnøtt er ikke ekte nøtter, men frø i steinfrukter. Paranøtter er frø inne i en hard og treaktig kapsel.
Tidligere ble det sanket mye hasselnøtter her i landet. Det eldste funnet av nøttene er på steinalderboplasser. Ved utgravingen av det kjente Oserbergskipet i 1904 fant man både hele hasselnøtter og nøtteskall. Hasselnøtter har vært viktig føde for både mennesker og griser. I dårlige tider, som under siste verdenskrig, ble det igjen sanket mye hasselnøtter her i landet.
Hasselnøtter innholder mye gunstige fettsyrer, proteiner, vitaminer og mineraler. Mange kostholdseksperter mener at vi skal spise mye nøtter fordi det er sunt. De inngår i flere typer sjokolade og i pålegget Nugatti. Samtidig bør man være obs på at en del mennesker ikke tåler hasselnøtter og kan få allergiske reaksjoner.
Hassel har blitt brukt som urtemedisin under betegnelsene Coryli avellanae folia, blad av hassel, og Coryli avellanae cortex, bark av hassel. De har blitt brukt mot mange ulike plager, fra feber og herpes til hemorroider og ringorm.
