Hassel vokser overalt i Europa og øst til Kaukasus, hvor den danner kratt, eller underskog i frodige skoger. Den vokser gjerne i skogsbryn. Treet følger kyst- og fjordstrøk rundt Sørlandet og helt nord opp til Nordland. Den er vanlig på Østlandet nord til Rendalen i Hedmark. Hassel er funnet på 830 m.o.h. i Seljord i Telemark.
Hassel vandret inn tidlig til Norge, muligens samtidig med furu. Den var en av våre første tre-innvandrere, og spredte seg da det ble varmere klima for ca 6000 år siden. I følge pollenanalyser skal det ha vokst store hasselskoger på den tiden. Men hasselens storhetstid varte ikke lenger enn omtrent 500 år. De andre høyvokste løvtrærne hadde nå fått fotfeste, og begynte etter hvert å dominere. Hassel måtte ta til takke med å danne et busksjikt. Da klimaet ved jernalderens begynnelse begynte å bli dårligere, forsvant hassel fra sine nordlige utposter. Vi finner nøtter av hassel i myrer langt nord, noe som vitner om forne tiders rikdom av hassel.
Hassel opplevde en ”renessanse” da jordbrukssamfunnet bredte ut seg. Mye skog ble hogget, men folk verdisatte hassel på grunn av de verdifulle nøttene. Kvister med løv ble også sanket som fôr. Nå er også den tiden forbi, og utbredelsen av gran har begrenset arten.
Hassel blir sjelden mer enn 60-80 år. Den formerer seg både med rotskudd og frø.
