Hegg ble ofte plantet som tuntre, og utviklingen av treet gjennom året kunne gi gårdbrukeren signal om når ulike gjøremål kunne settes i gang. Når heggebladene begynte å springe ut, kunne sau og geit slippes ut på beite, og når blomstringen startet var det tid for å så havre og en del andre planter. Når heggeblomstene begynte å drysse, var tiden kommet for å sette poteter, og når bærene var modne, kunne kornet skjæres, men lite heggebær varslet om et dårlig kornår. Hvis bærene ble hengende lenge på treet, varslet det en sein vår.
Heggeblomstringen ble brukt som et kalendermerke for mange ting: Noen sa at når heggen blomstrer er det varmt nok i jorden til å så. Andre sa at det var på tide å så erter og bønner eller å sette poteter.
Hegg er vidt utbredt her til lands, og har blitt brukt som spådomstre. Noen av tradisjonene var:
Hvis rogn blomstret like etter hegg, ble kornet tidlig modent.
Mange blomster på heggen skulle gi mye skogsbær det året.
Heggekvister kunne beskytte mot hekser, tyver og tordenvær. God blanding!
På Nikolai Astrup’s vakre maleri Soleinatt ser vi hegg mot snøkledte fjell.
