Lind i bruk

Lind er et meget anvendelig treslag. Trevirket egner seg godt til treskjæring, og det eksisterer mange flotte treskjærerarbeider i lind, både av ny og gammel dato. Lind er brukt i dreide og sveipte fat og tiner. Treet er også brukt til bygningsformål, og som møbelvirke til krakker og bordplater.

En av grunnene til at linden er så populær som trevirke, er at treet er så lett, samtidig som det er seigt, mykt og solid. Mange har bygget båter av lindetre, både robåter og kanoer. De har den fordelen at de er lette og derved lett kan transporteres. I gammel tid var lind mye brukt til skaft til redskaper, til hjul og til tresko, det ble laget fruktkasser og kornkasser av treet, det ble brukt til skjærebrett og linjaler, og enkelte spesialiserte redskaper. På et piano er gjerne demperne og resonansbunnen laget av lind. Det fins også langelur laget av lind.

Lind ble også brukt som ved, først og fremst til bakerovnen. Dette har sammenheng med at lind har en middels lav brennverdi, omtrent den samme som selje, og den er derfor spesielt velegnet når man skal steke bakverk som ikke må ha for mye varme.

Lindeløv har blitt brukt en del som fôr. Noen steder var det ansett for å være meget godt for, andre anså det som mindreverdig, og mente at det f.eks. gjorde det vanskelig å kjerne smør av melken.

Lind har vært en av våre gamle kjente fiberplanter. Lindebasten ligger i flere lag mellom barken og veden. Basten ble brukt til å binde fast med, f.eks. ljåen til skaftet (orven) eller rundt kornband.

Det er en omstendelig prosess å få spunnet og laget tau av basten. Det har ganske sikkert blitt laget lindetau over alt der det vokser lind. Tradisjonsundersøkelser gjort midt på 1900-tallet tyder på at dette var særlig viktig på Vestlandet. Tauet ble brukt til mange ulike formål som hestetømmer, tråd i hesjer, klesnorer, til å binde om høy og til fiskeredskaper. Tau av lindebast har lange tradisjoner. Det er funnet slike tau som er nær 2500 år gamle. Norge eksporterte lindebast i Middelalderen, men har også importert det selv. Det er funnet lindetau både i Osebergskipet og Gokstadskipet, tau som må være 1100-1150 år gamle.

Lindebasten kan også veves. Flere steder har man vevet løpere og ryer. der innslaget var bast (av og til farget), mens renningen var av bomull, lin eller ull. Lindebast har vært brukt som bandasje til å binde om sår.

Lindehonning: Blomstene er rike på nektar og lind er en god biplante. Lindehonning produseres først og fremst der det er store bestander av lind, bl.a. i Øst-Europa, men det finnes også noen norske produsenter.

Lind som medisinplante: Lindeblomster med støtteblad heter Flos tiliae cum bracteis på apotekerfagspråket. Drogen brukes til te, spesielt ved forkjølelse, men også mot søvnløshet og hjerteklapp og som svettedrivende og smertestillende middel. Teen er meget velsmakende.