Bruk

Selje er vanlig i hele landet, og det er naturlig at den har vært mye brukt. Selje har vært brukt til nyttige gjenstander, gjerder og flettede produkter, til dyrefôr og medisin. Om våren når sevja stiger i trærne, kan man lage seljefløyter av seljekvister.

Bruksgjenstander

Noen av bruksgjenstandene er ski og riveskaft. Kjerneveden er bestandig mot råte, og har derfor vært brukt til gjerdestaur og tauverk. I dag brukes selje til produksjon av sponplater.

Tynne kvister har vært brukt, og brukes fortsatt til fletting, både av kurver og gjerder. Her i Botanisk hage i Oslo har vi i mai 2013 laget en pilehage. Det er flere ulike arter som er brukt for å skape vakre gjerder, en tunnel, en rundbenk og en blivende sandkasse. Anlegget er spesielt tilpasset barn og vil bli innviet i 2014.

Dyrefôr

Mange seljetrær har blitt styvet. Fortsatt i dag kan man finne seljer nær gårder som har vært styvet. Ved styvinga skar man av både kvist og løv, som ble brukt som fôr til husdyr. Det er spennende å gå rundt i skogsområder nær gårdsbruk og oppdage gamle seljer som bærer spor etter styving.

Andre nyttige bruksområder

Barken på selje har vært brukt til garving av skinn på grunn av høyt innhold av garvestoffer. I Sør-Sverige brukes Salix-arter (spesielt Salix viminalis) som energivirke. Store jordbruksarealer dyrkes opp for rask produksjon av såkalt energiskog. Trærne hogges etter 3-5 år og males til flis for å brukes i varmekraftverk.

Medisin

Seljebark ble brukt som et sammentrekkende (astringerende) middel for å stanse blødninger og diaré, og samene anvendte seljebark ved forkjølelse. Utvortes ble uttrekk av barken brukt til å vaske sår, og i våte kompresser ved hudbetennelser.

At barken på Salix-arter har smertestillende virkning og virker febernedsettende, var kjent allerede av de gamle grekerne, urbefolkningen i Nord-Amerika og vikingene. Fra andre land vet vi at folk på landsbygda tygde på bark av pil for å lindre hodepine og tannverk. 

I selje og vier finnes virkestoffet salicin, som blir omgjort til stoffet salicylsyre. Salisylsyre er forløperen for legemiddelet acetylsalisylsyre. Det var i 1899 at firmaet Bayer i Tyskland introduserte dette legemiddelet, som er et syntetisk stoff som ligner salisylsyren som ble utvunnet fra barken av Salix-arter. Aspirin har blitt et generelt navn på medisiner med acetylsalisylsyre. Det er altså et kunstig stoff som ikke forekommer i naturen, og er et av de mest brukte medisinske stoffene i verden. Acetylsalisylsyre virker febernedsettende, antirevmatisk og smertestillende, og er det virksomme stoffet i velkjente medisiner som Dispril og Globoid.