Spisslønn tilhørte tidligere lønnefamilien, Aceraceae. Denne familien er i moderne systematikk inkludert i den større såpebærfamilien, Sapindaceae.
Slekten Acer har om lag 150 arter av trær og busker i den nordlige tempererte sonen. Lønnearter varierer i størrelse fra små busker med grasiøs vekst og vakkert bladverk til store trær med verdifullt virke.
Den eneste arten i slekten Acer som vokser vill i Norge er spisslønn. Mange andre lønnearter har rømt ut fra parker og hager og naturalisert seg hos oss, spesielt platanlønn (Acer pseudoplatanus) og naverlønn (A. campestre).
Platanlønn er i kategori ”Svært høy risiko” på Norsk svarteliste. Treet kommer fra ås- og fjellområder i Sør- og Mellom-Europa, trolig rundt 1750. Arten har vært innført til Norge flere ganger og fra ulike deler av sitt naturlige utbredelsesområde. Den norske bestanden med forvillet platanlønn har derfor sannsynligvis stor genetisk variasjon, og dermed store muligheter for tilpasning til ulike miljøer og til klimatisk variasjon. Platanlønn ble først plantet i større hager og parker. I de senere årene er den plantet langs veier og i grøntanlegg i byer.
Om en fremmed art blir observert utenfor den plass den ble plantet blir den ført opp i Fremmedartslisten. Den blir først risikoanalysert om den sprer seg i naturen, og det har platanlønn gjort siden andre halvdel av 1800-tallet. Den er nå forvillet i alle fylker til og med Troms, men den er plantet til Vest-Finnmark. Ved risikoanalysen i 2012 ble det konkludert at platanlønn ikke enda har nådd sitt fulle potensielle areal i Norge. Platanlønn kan produsere frø i Norge allerede ved 10-15 års alder. Frøene ser ut til å være svært spiredyktige. Ungplanter tåler å vokse i skygge, noe som gir platanlønn fortrinn fremfor andre treslag.
Artsdatabanken har publisert et faktaark om platanlønn, hvor bl.a. litt av diskusjonen om platanlønn er en alvorlig eller svak trussel i norsk natur tas frem.
