I Norge har vi to arter av or: svartor og gråor. Det latinske artsnavnet til svartor, glutinosa, betyr klebrig. Hvis du er her like etter løvsprett om våren, kan du kjenne på de klebrige bladene. Svartor vokser ofte langs bekker og vassdrag i lavlandet østafjells og langs kysten nord til Trøndelag. Frøene har luftfylte lister som gjør at de kan flyte og spres med vann.
Or er sambu. At en plante er sambu vil si at den har adskilte hann- og hunnblomster, men at blomstene vokser på samme tre. Hvis den er særbu har den egne hann- og hunnplanter. Blomstene til or er samlet i rakler.
På røttene til or kan man finne bakterieknoller. Bakteriene tar opp nitrogen direkte fra luften og omformer det til forbindelser som er tilgjengelig for treet. Det grønne klorofyllet inneholder mye nitrogen. Or trekker ikke klorofyllet tilbake i treet før vinteren, slik at bladene felles grønne. Dette bidrar til å gjøre jorden mer næringsrik. Or er derfor en viktig art når plantesamfunn skal etableres på ny mark. Hunnraklene minner om små kongler. De blir sittende på treet om vinteren selv etter at de vingekledte frøene er spredt. Hannraklene er lange og hengende.
