Et landskap i miniatyr med steinete rygger, topper og skrenter omgitt av gresskledde daler og skråninger. Terreng, vann og planter spiller sammen for å gi et inntrykk av det store mangfoldet av planter som finnes i fjellområder over hele verden.
Den rikeste blomstringen finner sted om våren og forsommeren, men det vil gjennom hele sesongen alltid være noen planter som står i blomst eller frukt. De aller fleste plantene er dyrket fram fra frø samlet i naturen. Alle er flerårige og tas ikke inn om vinteren. Vanligvis finner du mellom 1500 og 1700 ulike planteslag i Fjellhagen.
Se video fra vårblomstringen i Fjellhagen
Anlegget ble åpnet i 1968 og er inspirert av fjellhager i Alpene. Den er geografisk bygd opp, slik at planter fra samme verdensdel i hovedsak vokser sammen. Europa er nederst, Asia i midten og Amerika øverst. Les mer om inndelingen på oversiktsskiltene øverst og nederst i hagen.
Bekken er kunstig anlagt, med vann som resirkuleres. Den ender i en liten foss som renner ut i fjellhagedammen. Dammen utgjør bindeleddet mellom Fjellhagen og de andre avdelingene Slåttemarken og Osloryggen. Fjellhagen er et område i kontinuerlig utvikling. Planter prøves ut her. Ikke alle klarer seg i det lange løp, så planteutvalget endres og finjusteres. Området utvides stadig med nye felt.
Lang historie
I 2019 er det 30 år siden Fjellhagen offisielt ble åpnet, 4. juni 1989. Planene om en fjellhage for Botanisk hage kan imidlertid spores helt tilbake helt til 50-tallet.
Anleggsarbeidene ble startet i høsten 1968 under ledelse at daværende bestyrer av Botanisk museum, professor Rolf Berg. Mange av elementene i hagen – som bekker, små fossefall og dammer – er kunstig konstruert og ble utført av hagens ansatte. (Se bilder fra anleggsprosessen i bildekarusellen under).
Kilde: Botanisk hage 1814-2014 – Historien om en hage, av Liv Borgen (Press)
Myra i Fjellhagen
En bit av en næringsfattig myr i Oslomarka ble flyttet til Tøyen i 1985. Den finner du ved dammen nederst i Fjellhagen, og her vokser mange vanlige norske planter i lyngfamilien, som blåbær, tyttebær, røsslyng, pors og finnmarkspors.
