Forsøksfelt
-
-
15. feb. 2018Ti forsøksfelt på 4x1,5 meters størrelse ble lagt ut i oktober 2017. Her vil vi teste fem ulike metoder å etablere eng på. Forsøksfeltene ligger rett nedenfor den allerede etablerte slåttemarka.
-
15. feb. 2018En annen metode vi tester er å legge ut urterikt høy direkte på bakken. Høyet kommer fra en artsrik ugjødslet slåttemark i Nordmarka, altså fra Oslo kommune – det er kortreist. Høyet inneholder frø fra de plantene som hadde modne frø da slåtten ble utført. Høyet ble samlet inn etter slått både i august, september og oktober for å få modne frø fra så mange ulike arter som mulig. Det ble lagt ut på forsøksfeltet i oktober 2017. Vi vet ikke hvor mye frø høyet inneholdt.
-
15. feb. 2018For at ikke høy og frø skal forsvinne vekk fra prøvefeltet når det er nedbør, så dekket vi feltet med akrylduk. Hensikten er kun å holde høyet på plass.
-
15. feb. 2018På to prøveflater tester vi hvordan etableringen blir ved å så ut frø av engplanter. Frøene ble samlet høsten 2017 og først renset og tørket. Bildet viser frø av blåknapp, en art som blomstrer sent på sommeren og som vi samlet frøene fra i oktober når de var godt modne. Vi har telt frø fra tyve ulike vanlige engplanter og disse frøene ble raket ned i prøvefeltene på vinteren. Noen arter er beroende av en kuldeperiode for å spire, og for enkelthetens skyld så behandler vi alle likt. Dette bildet er tatt med "stacking"-teknikk.
-
15. feb. 2018Prestekrager som er priklet over i jiffypotter. De må vokse litt til før de er store nok å plugge ut i den blivende blomsterengen.
-
15. feb. 2018I noen prøvefelt planter vi ut pluggplanter. Det er småplanter som vi oppformerer fra frø i vår forsøksavdeling her i Botanisk hage. For å høste erfaring om hvor mange planter man trenger å plante ut for å raskt etablere en eng, så tester vi med to tettheter: 8 pluggplanter per kvadratmeter respektive 16 per kvadratmeter. Pluggplantene er: prestekrage, rødknapp, engtjæreblom, blåklokke, skjermsveve, engsmelle, marianøkleblom og flekkgrisøre. Mellom disse sår vi ut en blanding av ulike gressarter, fra frø samlet på eng i Nordmarka. De ulike gressene er engkvein, rødsvingel, gulaks, knegras, hjertegras og sauesvingel.
-
-
15. feb. 2018Vi følger utviklingen av hvordan det går på de ulike prøvefeltene. Det er spennende å se hvilken metode som gir størst biologisk mangfold. Følg med på forsøket ved å ta en tur til Botanisk hage i Oslo.
