Fellesnevneren for det som vokser i Urtehagen er at de har vært brukt som nyttevekster. Her finner du planter som har vært brukt til krydder, medisiner, tekstiler og farging. Krydderurter vekker appetitten og letter fordøyelsen. De fleste krydderplantene har også vært brukt som legeplanter
Mange stammer fra de gamle sivilisasjonene ved Middelhavet og ble ført nordover i middelalderen av munker og handelsreisende. Munkene var flinke til å lære vanlige folk å dyrke og bruke lege- og krydderplanter. Noen av disse plantene har senere forvillet seg og blitt en del av norsk flora.
Urtehagen består av flere ulike deler. Øverst ved lysthuset vokser blant annet amerikanske arter, fiberplanter, fargeplanter og giftplanter. Anlegget i midten er en korshage etter mønster av gamle klosterhager. Plantene her har vært vanlige i europeiske kloster og apotekerhager.
Nederst i anlegget finner du en kjøkkenhage, der det dyrkes gamle kornsorter, tradisjonsrike grønnsaker og andre matplanter. Urtehagen er aller finest på sensommeren.
Tørste mennesker
På begge sider av inngangsportalen til Urtehagen vokser humle. Humle inneholder et naturlig bitterstoff og har vært brukt i ølbrygging i mange hundre år. Den har også hatt en rekke andre bruksområder – blant annet som søvnmiddel og tobakkssurrogat.
Tørste hester
Steinen i midten av korshagen, som nå er en fontene, sto tidligere på gårdstunet. Da var den drikkekar for hestene som gjorde grovarbeidet på Tøyen hovedgård. Da den siste hesten forsvant i 1960, ble steinen gitt til apotekerhagen på Norsk folkemuseum, der den var til Urtehagen ble anlagt i 2007.
Hvorfor er noen planter giftige?
I den øverste delen av Urtehagen vokser giftige planter. Du finner også giftplanter ellers i hagen. Dette er en av grunnene til at det ikke er lov å berøre plantene.
For å overleve i en tøff verden med sultne dyr har mange planter utviklet forsvarsmetoder som torner, pigger og kjemiske forbindelser. Giftplanter inneholder stoffer som beskytter dem mot å bli spist av insektlarver og beitende dyr. Disse giftene kan føre til alvorlig helseskade hos mennesker. Mange av giftplantene har vært kjent og brukt siden Oldtiden. Flere giftstoffer kan brukes som medisin i riktige doser. Dette gjelder f. eks. revebjelle og belladonnaurt.
Prikkperikum i brennevinet
Perikum kalles i Norge også johannesurt, som er det svenske navnet. Blomsterknoppene og de gullgule blomstene inneholder et pigment som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene. Blomstene legges på brennevin, som da får rød farge. Perikumbrennevin var vanlig over hele landet til langt inn på 1900-tallet. Smaken var stram og bitter, men perikumbrennevinet ble betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Perikum-te ble drukket mot snue, blærekatarr og sengevæting. Perikumolje ble også brukt som gromiddel på sår. (Kilde: Rolv Hjelmland, urtekilden.no)