Amorphophallus

Myrkonglefamilien (Araceae)

Amorphophallus

Slekten Amorphophallus har mange arter, som vokser i tropiske områder i Asia, Australia og på øyer i Stillehavet.

Plantene har en stor rotknoll – hos enkelte arter kan knollen veie 50 kg og bli 50 cm i diameter. Knollene er næringsrike og enkelte arter dyrkes som grønnsaker. De er giftige i rå tilstand og må kokes på bestemte måter for å bli spiselige. Om våren vokser bladene opp fra knollen – ofte bare et stort, findelt blad, fra 1,5 og helt opptil 4,5 m langt. Bladene er spraglet med dekorative flekker i olivengrønt og rosa.

Om høsten visner bladene ned og knollen hviler. Etter hvile-perioden hender det at den blomstrer. Den kraftige blomster-stengelen vokser svært fort. Blomsterstanden er typisk for myrkonglefamilien, med en kolbe i midten hvor de bitte små blomstene sitter tett i tett. Kolben er omsluttet av et stort, farget høyblad. Blomsterstanden kan hos enkelte arter få gigantiske proporsjoner. Den mest berømte arten – A. titanum – har kolber som blir over 2 m høye, og høybladet kan være 3 m i omkrets!

Navnet kommer fra de latinske ordene amorphus (formløs eller misformet) og phallus (penis) – og beskriver den litt forvridde kolben.

Når Amorphophallus-planter blomstrer er de flotte å se på, men ikke alltid så veldig populære. Blomstene bestøves nemlig av fluer, og for å tiltrekke seg disse fluene sender de ut sterke dufter av det fluer liker best: råttent kjøtt, overmoden frukt og fersk avføring. Amorphophallus titanum lukter så sterkt at gartnere bruker gassmaske i nærheten av dem. Vår plante, A. konjac, lukter heldigvis ikke fullt så ille.

Blomstringen varer bare i noen få dager før blomsterstanden visner ned.

Amorphophallus Amorphpophallus
Hun- og hanblomstene er plassert hver for seg langs blomsterkolben. Den øverste, rødfargede delen av kolben er steril. Her er det ingen blomster. I midten er det et bredt belte av hanblomster, og så kommer hunblomstene aller nederst. De to bildene er tatt med tre dagers mellomrom. Hunblomstene er modne litt før hanblomstene. Dermed øker sjansene for at pollineringen skjer mellom forskjellige individer. Foto: Brita Stedje, NHM
Publisert 9. aug. 2016 17:21 - Sist endret 6. apr. 2022 13:30