I Norge regner vi at 100-200 plantearter kan gi symptomer på forgiftning. Noen er dødelige, særlig selsnepe og revebjelle. Resten av plantene våre er uproblematiske ved inntak, selv om de fleste ikke smaker godt. Noen planter er både viktige matplanter og samtidig giftige, for eksempel potetplanten.
Hva regnes som en giftplante?
En plante som inneholder stoffer som selv i små mengder gir alvorlige virkninger på mennesker og dyr.
Hvorfor er noen planter giftige?
Planter trenger andre måter å forsvare seg på enn dyr, de kan ikke løpe vekk. De inneholder stoffer som bl.a. gir beskyttelse mot mikroorganismer, sopp, UV-lys og mot å bli spist. Der husdyr beiter kan man se at visse planter blir stående urørt. Det gjelder eksempelvis de som stikker (tistel) eller som svir i munnen (brennesle og soleier). Disse plantene overlever, setter frø og fører arten videre.
Hvordan kan jeg vite at en plante er giftig?
Det finnes ingen ytre tegn på at en plante er giftig. Heller ikke smak gir noen pekepinn. Du må lære arten å kjenne.
Hvilke deler av planten er giftig?
Oftest er hele planten giftig, men i varierende grad i ulike plantedeler. Hele barlindtreet er giftig, særlig for hester. Men den røde og saftige frøkappen arillus er det ikke. Ofte spiser fugler bær med giftige frø. Det går bra fordi frøene kommer like hele ut igjen, og planten får spredd frøene sine.
Slik er det også når mennesker spiser kirsebær. Frøene inni “steinen” inneholder giftstoffet amygdalin som omdannes til cyanid i kroppen. Vi spytter ut “steinen” eller svelger dem hele, så da er det ingen fare.
Hvor giftige er plantene?
Hos samme art kan mengde giftige stoffer variere mye i ulike plantedeler. Også vekstforhold, årstid og klima har betydning for mengden giftstoffer. Giftmengden kan også variere fra plante til plante innen samme art. Mange av giftstoffene er nyttige medisiner i lave doser, men kan være livsfarlige i store doser.
Det viktige er dose i forhold til kroppsvekt. Ulike personer kan reagere forskjellig på samme dose. Barn tåler mindre enn voksne.
Hva slags reaksjoner gir plantegifter på kroppen?
Første tegn er ofte magesmerter, kvalme og oppkast. Videre reaksjoner er avhengig av hvilke stoffer som er i planten. De kan virke på hjertet, nyrene, leveren og nervesystemet. Pollen kan gi allergiske reaksjoner hos disponible personer. Det samme kan skje ved inntak av plantedeler, for eksempel hasselnøtter.
Planteduft kan også gi allergisk reaksjon. Noen planter har plantesaft som kan gi kløe eller virke etsende på huden. Særlig arter i skjermplantefamilien, soleiefamilien og vortemelkfamilien har slik virkning. I noen tilfeller kan solpåvirkning føre til blemmer og brannsår (fototoksisk reaksjon). Dette gjelder bl.a. tromsøpalme og kjempebjørnekjeks.
Hvem er utsatt for planteforgiftninger?
Barn i alderen 1 – 4 år vil gjerne smake på bær og blader. Det går bra ved inntak av noen få. Utviklingen de siste årene er at færre barn enn før blir innlagt på sykehus, og at tilfellene er mindre alvorlige. Ved alvorlige forgiftninger er det oftest voksne som tar feil planter når de skal sanke mat i naturen. Det skjer også innleggelser av mennesker som bevisst inntar farlige planter, men som ikke vet å beregne dosen.
Er giftige planter også farlige for dyr?
Det kan de være, også for kjæledyr. Katter er mer følsomme enn hunder. Tidligere, da ku og hest gikk fritt ute, hendte det at de omkom, særlig etter å ha spist selsnepe. Enkelte dyrearter, som sau og geit, tåler større doser enn mennesker. En del insektlarver lever av giftige blader.
Hvorfor har vi giftplanter i Botanisk hage?
Fordi naturen er full av giftige planter og vår viktigste oppgave er å formidle kunnskap om naturmangfold. Også offentlige parker og private hager har mange giftige planter, så vi mener det er viktig å vise disse som en naturlig del av våre levende utstillinger.
Hvor i Botanisk hage vokser det giftplanter?
Du finner giftige planter i alle deler av hagen, men spesielt mange i Urtehagens øvre del, der de er samlet i et eget område med forklarende skilt.
Hvorfor er ikke alle giftige planter tydelig merket?
Fordi de samme prinsippene gjelder i Botanisk hage som ellers: Enhver må ta ansvar for sine egne handlinger, foreldre må ta ansvar for sine barn og man må alltid ta utgangspunkt i at en ukjent plante kan være giftig.
Det ville forøvrig ha vært svært arbeidskrevende å merke alle giftige planter, nytteverdien ville ha vært begrenset om hagen ble fylt opp med advarsler - og helhetsopplevelsen ville ha blitt forringet.
Hva gjør jeg i en akutt situasjon?
Ring Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 - åpen døgnet rundt.