«Ugress» er bare planter som vokser på feil sted....
Emil Korsmo
Plansjene er til salgs i nettbutikken i 2024
Hvorfor akkurat UGRESS?
På 30-tallet var Norge et fattig land, og jordbruksproduksjonen var lav. Idealet om sjølberging stod sterkt i alle partier, men målet var langt unna. Det ble derfor drevet omfattende forskning og dyrkingsforsøk for å øke produktiviteten. Bekjempelse av ugress var et viktig aspekt i dette nasjonale arbeidet.
Ugress er alle slags forskjellige planter, det er ikke en «botanisk» kategori. Det er simpelthen en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress "stjeler" næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker. Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke dersom man fikk bukt med ugresset. Han ble ansatt som «statens konsulent i ugress-spørsmål» og drev omfattende dyrkingsforsøk, bl.la. i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj – for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt.
I utstillingen på Tøyen hovedgård finner du et utvalg av noen av de vakreste plansjene, de best kjente plantene, de som har en særlig interessant historie osv. Dessuten forteller vi historien om Emil Korsmo, ildsjelen bak hele det formidable prosjektet med å produsere plansjene. Hans liv og karriere, forbindelsen med Botanisk hage, forholdet til Norsk Hydro, som finansierte trykkingen av plansjene, og samarbeidet med kunstnerne som tegnet dem.
Plansjene blir ikke utdaterte. Plantene de omhandler ser selvsagt akkurat likedan ut i dag som på 30-tallet, og det vil de fortsatt gjøre om 300 år. Noen av dem har fått nye vitenskapelige navn siden Korsmos tid, pga. ny forskning som avdekker andre slektskapsforhold enn tidligere antatt – men navnene vi setter på dem endrer jo ikke plantene. Informasjonen som kan leses ut av tegningene er akkurat like kurant og korrekt i dag som da de ble laget.
Utstillingen er laget i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Designer for utstillingen er Ingunn Cecilie Jensen.
De originale plansjene kan kjøpes i museumsbutikken
Norsk Hydro finansierte trykkingen av plansjene i 1930-årene. De ble trykket i Leipzig. I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep. Det er derfor ikke mulig å trykke flere.
En gang på 90-tallet ville Norsk Hydro kvitte seg med de originaltrykkene de fremdeles hadde på lager. En liten gruppe ansatte fikk heldigvis lov til å overta dem, og de har ligget lagret på en låve fram til nå. Vi har fått lov til å selge dem i vår museumsbutikk. Slike originaltrykk har lenge bare vært å få via antikvariater, de er sjeldne og unike, og vi har flere eksemplarer av samtlige 90 plansjer.
