Fugler lager et fornøyelig spekter av lyder, men nå er det stillere enn før. Hovedårsaken til det er godt dokumentert: vi mennesker tar stadig større plass.
Lyden av mangfoldet av fugler er vakre, rare og spektakulære, men nå er mangfoldet mindre og det er stillere enn før. Det forteller oss at det står dårlig til med økosystemene rundt oss.
I løpet av 2024 presenterer Naturhistorisk museum lyden av noen av de 93 fugleartene som står i fare for å bli utryddet fra norsk natur. Det skjer på utvalgte flater på Tøyen og Grünerløkka. Med det ønsker vi å skape oppmerksomhet om naturens behov for plass så vi kan få tilbake lyden av en rik og mangfoldig natur.
En del av "Gi plass til lyden av natur" er en utstilling på Tøyen t-banestasjon, hvor du kan se fugler som i dag er utryddingstruet. Lytt til disse fuglene under:
Lytt til truede fuglelyder
Hubro Bubo bubo
Ooo-hu. Enkel og skummel lyd som kan høres om natta. Trues blant annet av utbygging nær hekkeområdene og kollisjoner med høyspentmaster og vindturbiner.
Taigasædgås Anser fabalis
Kakaak. Dyp nasal gåsekakling. Trues blant annet av utbygging og skogbruk i nærheten av hekkeområdene.
Vipe Vanellus vanellus
Kri-vip-uii. Karakteristisk lyd, som om noen vrir på knottene på en synthesizer. Trues av intensivert jordbruksdrift, blant annet slått som gjør den særlig utsatt i hekketiden.
Hva er problemet?
Norges og verdens naturmangfold er under press og flere arter enn noen gang er utrydningstruet. En av hovedårsakene til det er at vi mennesker tar stadig større plass. Vi endrer arters levesteder ved å bygge veier, industri og hytter, flatehogge skogen og la kulturlandskap gro igjen. I dag er det 2752 truede arter på rødlista i Norge, 44 000 globalt.
Hva er løsningen?
Om vi skal bevare naturmangfoldet, vårt livsgrunnlag, må vi slutte å ødelegge natur slik vi gjør i dag. Verdifull og trua natur må vernes, ødelagt natur må restaureres og artsrike kulturlandskap må skjøttes så de ikke gror igjen. For å vite hvor vi kan bygge og ikke og hvor vern er viktigst, trenger vi kunnskap om hvilke arter og naturtyper som finnes hvor, og om de blir flere eller færre.
Hva gjør Naturhistorisk museum?
-
Formidling
Naturhistorisk museum er åpent for publikum gjennom hele året. Gjennom utstillinger, arrangementer og tilbud til skoler og barnehager formidler vi natur og samspillet mellom mennesker, naturmangfold og klima. -
Forskning
På museet jobber forskere med forstå mer av naturen og dets mangfold. En av museets viktigste oppgaver er å kartlegge naturen for hva som fantes der før og hva som finnes der nå. Slik får vi en oversikt over naturen og hvordan den endrer seg over tid. Dette er med på å gi et kunnskapsgrunnlag til de som bestemmer hvordan naturen skal forvaltes. -
Samlinger
Museet har Norges største samling av naturhistoriske objekter med alt fra pattedyrskaller, villblomstfrø og gullklumper, til DNA- og verdens største arkiv med fuglespermier. Samlingene inneholder cirka 6 millioner objekter og fungerer som et arkiv over naturmangfoldet. Et arkiv som gjør det mulig å måle endringer i natur over tid, som mengden av tungmetaller eller plast.
Utstillingen på Tøyen T-banestasjon er laget i samarbeid med Sporveien
