 Knolleskifer med lag av kalkstein. Ved sjøkanten små banker av tomme blåskjell og strandsnegler |
På Hovedøya finnes hovedsakelig bergarter fra midtre ordovicium og inn i undre silur, dvs. dannet for 470-430 millioner år siden og senere foldet under en fjellkjedefoldning for omkring 400 millioner år siden.
Tidligere ble kambro-silurbergartene i Oslo-området delt inn i "Etasjer", og etter denne inndelingen spenner Hovedøya over etasjene 4b til 6.
Se til høyre når du går på land fra brygga! Her er en liten strand med sand og oppskyllede blåskjell foran en skrent i mørk skifer med lyse lag eller knoller av kalkstein.
Skiferen er fra sen ordovicium og ble dannet fra leir- og kalkslam på havbunnen for omkring 450 millioner år siden (Geologene har kalt denne bergartsenheten for Husbergøya-formasjonen, Etasje 5a). Legg merke til hvite sprekkefyllinger av kalkspat i skiferen! Kalkspat er et mineral (kalsiumkarbonat, CaCO3) dannet ved utfelling fra oppløsninger i sprekker som har sivet gjennom bergarten. Mineralet kalkspat er også hovedbestanddel i kalksteinen som vi her ser som lyse lag og knoller, og finnes også i skjellbankene langs stranden.
Litt opp fra kaia finner du en grønnsvart bergart som kalles diabas. Den skjærer seg gjennom skifrene, og er dannet ved størkning av steinsmelte som trengte opp langs en sprekk.
Se på overflaten, og legg merke til de tydelige stripene. Dette er skuringsstripene fra isbreen som gled over dette området for 10 000 år siden eller mer.
 Skuringstriper på overflaten av diabasgangen ved brygga. |