Ta veien et stykke tilbake til brygga og stikk så over åsen og ned mot sjøen i nordvest. Her vil du treffe flere diabasganger som skjærer seg tvert gjennom knollekalkstein og kalksandstein. Se spesielt etter:
- Isskurt overflate på diabasgangene
- Kalksandstein. Dette laget danner en smal brem aller ytterst på øya og skriver seg fra aller seneste ordovicium, for ca. 450 millioner siden (Langøyene-formasjonen, Etasje 5b). Mange av sandkornene er av kalkspat, så bergarten blir nokså kalkholdig, selv om det er en sandstein. På neset foran en liten gresslette kan du flere steder se tydelig skiktning i det som en gang var lag av sand med mye kalkpartikler i.
- Legg merke til at sjiktene i noen lag går skjevt i forhold til laget ellers. Det er hva vi kaller skråsjiktning eller kryssjiktning, og er typisk for sand avsatt ved strømmer på grunt vann eller i elver. Geologene er glade i slike kryssjikt, for de kan brukes til å finne retningen for vannstrømmene som transporterte sanden. Dersom de har mange observasjoner av kryssjikt, kan de kanske finne ut hvordan landskapet så ut den gang sanden ble avsatt.
- Hvis du fortsetter ennå litt lengre vestover, vil du kunne se noen vide sva der lagene faller jevnt i retning mot sjøen. Her er det tatt ut kalksandstein som bygningsstein. Oppunder skrenten kan du kanskje finne fossiler og noen steder glinsende krystaller av messinggul svovelkis.
Finn en svak sti som tar deg rett opp den bratte skrenten opp til Lille vestre krutthus og kanonbatteri. (Pass på at du ikke løsner på løse stein som raser ned på dem som går nedenfor!) På høyden, og med vid utsikt ut over Oslofjorden, står kopier av et komplett kanonbatteri med kanoner fra sent på 1700-tallet.
Fra høyden går du stien ned til odden under kanonbatteriet.