 Bygningsstein av kalksandstein fra øst- og vestsiden av øya er brukt som byggemateriale i murene |
Engelske munker utvidet etter 1147 en eldre kirke og reiste et kloster her på Hovedøya. Klosteret ble etterhvert rikt, med store eiendommer på land. Lederen (abbeden) støttet Christian 2 (konge 1513-23) da denne i 1531 forsøkte å gjenvinne kongedømmet i Norge. Høvedsmannen på Akershus festning overfalt klosteret en januarnatt i 1532 som hevn og brente, plyndret og brøt det ned. Klosterets 433 eiendommer ble inndradd ved reformasjonen i 1537, og ruinene tjente lenge som steinbrudd for byggearbeider inne på land.
I de ruinene som er igjen, kan vi ennå se bygningsstein av forskjellig slag. Studér bygningssteinen i klosterruinene og se om du kan kjenne igjen:
- Kalksandstein. Sees gjerne som relativt små, rektangulære blokker med en plan skiktning og av og til med sjikt som skjærer hverandre (kryssjiktning)
- Knollekalkstein (lett kjennlig som lange og smale blokker med lyse knoller og lag i mørk grunnmasse)
- Diabas. Sees gjerne som mørke og finkornede blokker. (ortocerer).
- Ortocerkalkstein. Sees gjerne som store, fint tilhoggete, rektangulære blokker med rester av fossile blekkspruter (ortocerer).
Ellers har vi noe gneis, syenitt og rombeporfyr, som man fant som flyttblokker spesielt på sørsiden av høydedragene, der isbreene hadde etterlatt dem under og etter siste istid.