Stopp 1. Kartkoordinat NM9553046569
Denne stoppen ligger på østsiden av Slemdalsveien vis-à-vis Gaustad T-banestasjonen. Her hever terrenget seg i en bergrygg. Bergarten her er en rombeporfyr, dannet av en smeltemasse som trengte seg opp i permtiden for rundt 250-300 millioner år siden. Som navnet antyder består bergarten av en rekke lyse krystaller av feltspat med rombeformede snitt i en mørkere masse. Vi kan se at krystallene er størst i midten, der smeltemassen størknet langsomst, mens de er betraktelig mindre langs kantene, der den størknet raskt.
Flere steder i Oslofeltet strømmet det smeltemasse gjennom sprekkene helt ut til den tids landoverflate, og det dannet seg store platåer av størknet lava. Kolsås og Krokskogen er gode eksempler på dette.
Fra Stopp 1 følger man gangstien mot øst og krysser Ringveien over gangbroa. I parken bak SINTEFs bygning i Forskningsveien, ved blomsterbedene, er det et skålgropfelt. Skålgropene er opptil 10 cm brede og noen cm dype. De skålformede fordypningene er den vanligste figurtypen innen gruppen jordbruksristninger, samt de noe eldre (og samtidige) veideristningene.
Langs Ringveien, på nordsiden øst for gangbroa, kan man se et godt eksempel på hvordan smeltemasser har trengt gjennom ordovicisk leirskifer med kalkknoller (UTM NM9573746643). Smeltemassen har størknet i sprekken og vi sier at bergarten her danner en eruptivgang. Da smelten trengte fram, ble leirskiferen og kalken omkring sterkt oppvarmet og delvis omdannet til hornfels (fra leirskifer) og marmor (fra kalk). Hornfels er en meget hard bergart, mens marmor forvitrer lett og danner hull. Gå ned og ta en titt på disse fenomenene før turen går videre mot Stopp 2.
Skålgroper ved Forskningsparken
 |
 |
 |