Stopp 2. Kartkoordinat NM9565146896
Ved skiltet i svingen ser vi mot vest typiske lagdelte skifre med kalkknoller. Ser vi nøye etter, så kan vi oppdage fossiler i kalkknollene, bl.a. blekkspruter ( Discoceras ), brachiopoder, koraller, trilobitter og mosdyr. Disse opptrer oftest som mørkere tverrsnitt av fossilenes tynne skall. Ut fra fossilene kan vi finne omtrentlig alder på bergartene i dette tilfelle tyder fossilene på at bergarten er rundt 460-440 millioner år gamle.
Permisk diabas, rustfarget
Knolleskifer (lyse knoller i en mørkere leirskifer)
Fossil: Tverrsnitt av blekkspruten Discoceras
Permisk diabas, med skuringsstriper fra slutten av istiden
Permisk diabas, med nærbilde av skuringsstriper
På østsiden av stien går det en rygg tvers over bekken og danner et lite fossefall . Ryggen her skyldes en eruptivgang av diabas en bergart som er mye hardere enn leirskiferen og bekken har ikke klart å grave seg gjennom. Diabasen er rustfarget på overflaten pga. forvitrede jernmineraler (svovelkis). Et stykke nedenfor Stopp 2, på østsiden av bekken, kan vi se et lyst, gulaktig sediment som kommer fram innimellom leirskiferlagene. Dette er sannsynligvis et fossilt vulkansk askelag (kalt bentonitt). Da disse bergartene ble dannet, i ordovicium, var det en omfattende vulkansk aktivitet, men de eneste sporene av dette vi finner i Oslo-området er askelagene. På den annen side kan vi følge de enkelte askelagene både til Sverige og østover til Estland, ettersom hver asketype hadde sin spesielle kjemiske sammensetning.
Både her, og videre oppover står også skifrene på høykant, til tross for at de ble dannet som flattliggende avsetningsbergarter. Hvordan kan det ha skjedd? Avsetningene (slam og leire) ble opprinnelig begravd stadig dypere ved nye avsetninger, og til slutt ble de varmet opp langt nede i jordskorpa og samtidig utsatt for høyt trykk gjennom lang tid. På den måten ble de løse slam- og leiravsetningene omdannet til hard leirskifer. Samtidig har bevegelser i jordskorpa (se platetektonikk, platebevegelser) ført til kollisjon mellom datidens europeiske og nordamerikanske kontinenter, og bergartene ble foldet og reist på høykant. Tilsvarende steiltstående skifre og kalkbergarter kan vi se i hele Oslo-området.
 |
 |
 |