Lok.2 Sars’ gate
Heller av skifer langs gangvei i Botanisk hage på Tøyen. Skiferen er en glimmerskifer fra Otta. Den kan ha lange, sorte krystaller av mineralet homblende på skifrighetsflatene.
Vi går en liten omvei om Tøyen hovedgård før vi svinger ned porten mot Sars’ gate. Underveis kan du legge merke til hellene av skifer langs gangstien og oppbygninger i lyserød syenitt.
Se om du kan finne lange, sorte nåler av mineralet hornblende i skiferen. Når det glinser så skarpt fra skifrighetsflatene her, så skyldes det et tynt lag av små flak av mineralet muskovitt (lys glimmer)
Se nermere på den lyserøde syenitten langs gangstien! Forklar hvordan syenitten skiller seg fra granitten i Geologisk museums bygning.
Taket på Tøyen hovedgård er kledt med rød teglstein. Tidligere var det mange teglverk i Oslo-området, og det ble produsert millioner av slike takstein og murstein her. Hva laget man slik teglstein av? Hvor tok man råstoffet for teglsteinsproduksjonen? Ved Oslo finner man dette råstoffet bare opp til en høyde på knappe 220 meter. Hvorfor bare i lavlandet?
Se om du kan finne noen store, runde kalkboller langs veien i parken! Slike kalkboller er vanlige i den sorte alunskiferen som utgjør berggrunnen i Tøyen-området. Kalkbollene er blitt dannet ved kjemisk utfelling av kalsiumkarbonat (CaCO3, kalkspat) i mudderet eller slamlagene som denne leirskiferen er dannet fra.
Gangsti med skiferheller i Botanisk hage. Kom hit en tur tidlig på våren, når magnoliatreet er i full blomst
Innenfor porten mot Sars' gate passerer vi en portrettbyste i syenitt av professor og Universitetets første rektor, W.C. Brøgger. Han har mye av æren for byggingen av de naturhistoriske museene på Tøyen, Universitetsbiblioteket i Drammensveien, Universitetets Aula, og han var også en av de internasjonalt mest anerkjente geologer og vitenskapsmenn i sin tid.
Her har vi en veiskjæring med småfallen og overgrodd alunskifer. Alunskifer er en annen, mer svartgrå leirskifer, opptar mye av berggrunnen under Tøyenområdet
Skifrene her har vært mudder og slam på havbunnen for omkring 500 millioner år siden, dvs. sen kambrium - tidlig kambrium. Alunskiferen ble tidligere brukt som råstoff for alun. Den kan inneholde en del uran og avgir da raioaktiv radongass. Når alunskiferen kommer i kontakt med vann fra bakken og oksygen fra luften, vil den kunne gi svovelrik syre som angriper betong og jernrør. Les mer om alunskifer i leksikonet!