Bløtdyr lever i havet, i ferskvann og på land. De har fått navnet p.g.a. den bløte kroppen som mangler indre skjelett. De viktigste grupper av bløtdyr omfatter så ulike dyr som blekkspruter, muslinger, sjøtenner og snegler. Felles for alle er at de kan deles inn i et hode med sanseorganer, en kropp med indre organer og en "fot" til bevegelse og graving. De fleste bløtdyrene har også et utvendig skall. I munnen har bløtdyrene vanligvis en raspetunge. Enkelte filtrerer ut matpartikler med gjellene, som sitter i en kappehule omgitt av kappen. Kappen skiller ut skallet, med ulik utforming hos de forskjellige gruppene av bløtdyr. Muslinger har to skall, snegler har spiralsnodd skall, sjøtenner har rørformet skall og skallbærende blekkspruter har rette eller spiralsnodde skall. Nær 100 000 nålevende arter av bløtdyr er kjent. De minste muslingene er bare 1 mm store, mens de største blekksprutene kan bli 30 m lange.
Fossile bløtdyr
Bløtdyr er kjent som fossiler helt fra tidlig kambrium. Skallrester er de vanligste fossilene, men krype-eller gravespor etter dyrene, er også kjent. Rester etter den bløte kroppen er sjelden bevart. I jordens oldtid var det flere grupper av bløtdyr enn det som finnes i dag, men alle de moderne formene fantes allerede ved slutten av kambrium. De eldste bløtdyrfossilene er av dyr som levde i havet. Ikke lenge etter fantes bløtdyrene også i ferskvann. Først i karbon fantes landlevende snegler, som er den eneste bløtdyrgruppen som lever på land. I Norge er det vanlig å finne fossiler av blekkspruter med skall, snegler og muslinger fra jordens oldtid. I kvartære løsmasser kan man finne store mengder skall etter muslinger og snegler. Disse kan ligge langt vekk fra nåtidens havnivå.
Muslinger (Bivalvia)
Muslingene har et høyre-og et venstre skall som omgir den bløte kroppen. To rør fører vann inn og ut av kappehulen hvor et par store gjeller sitter. Matpartikler filtreres i gjellene og føres til munnen ved hjelp av korte flimmerhår. Munnen mangler raspetunge. Muslinger er i dag vanlige både i havet og i ferskvann. De lever nedgravet som f.eks hjertemuslinger, løst på bunnen som f.eks kamskjell, eller festet til andre gjenstander som f.eks. blåskjell. Muslinger er kjent som fossiler tilbake til ordovicium. I Norge er de vanlige fossiler i kvartære løsmasser.
Sjøtenner (Scaphopoda)
Sjøtennene har et rørformet skall med åpning i begge ender. I den smale enden går vann inn og ut til kappehulen, hvor gjellene sitter. Sjøtennene lever av små organismer som de fanger med tentaklene og fører til munnen, som har en raspetunge. Sjøtenner er meget vanlig i havet i dag. De lever på bløt sandbunn med den brede enden av skallet nedgravet. Sjøtenner er kjent som fossiler tilbake til ordovicium. I Norge er de vanlige fossiler i kvartære løsmasser.
Snegler (Gastropoda)
De fleste sneglene har et spiralformet skall, men det finnes grupper både på land og i havet som ikke har skall. Albuesneglene har et enkelt kjegleformet skall som ikke er spiralsnodd. Sneglene har et godt utviklet hodeparti med bl.a sanseorganer for lys og en kraftig raspetunge i munnen. Snegler er vanlig i havet, i ferskvann og på land. De er faktisk de eneste bløtdyr som lever på land. Snegler er kjent som fossiler tilbake til kambrium. I Norge er det vanlig å finne fossille snegler i kvartær løsmasser.
Tentaculitider
Tentaculitider en utdødd gruppe bløtdyr. De hadde et rørformet skall, ofte med et lokk, og med tydelige og kraftige ringer rundt skallet. Dyret levde på bunnen, eller kunne stå med den spisse enden ned i bunnen. Tentaculitider levde fra tidlig ordovicium til sen devon. Fossilene kan opptre i store mengder og ligge orientert i samme retning.
Hyolithider
Hyolithider er en utdødd gruppe bløtdyr. De hadde et traktformet skall med et lokk i den bredeste enden, og et par rørformete skalldeler som stakk ut fra lokket. Dyret levde på bunnen, eller delvis nedgravet i bunnen, og de rørformede skalldelene hjalp dyret med å holde seg i posisjon. Hyolithider levde fra tidlig kambrium til perm, og er ikke uvanlig i bergarter fra jordens oldtid i Norge.
Blekkspruter (Cephalopoda)
Skallbærende blekkspruter har rette eller spiralsnodde skall. Slike former var tallrike i jordens oldtid og mellomtid. Nesten alle blekkspruter som lever i dag mangler derimot et utvendig skall. Fangarmene fører maten til munnen som har et kraftig bitenebb ytterst og en raspetunge innenfor. Blekksprutene er vanlig i havet i dag. De er høyt utviklete bløtdyr, med hjerne, gode øyne og velutviklete fangarmer. Blekkspruter er kjent som fossiler tilbake til kambrium. I Norge og på Svalbard er de meget vanlige fossiler.