"Hovdyr"
De fleste "hovdyrene" i dag hører til de partåete klovdyrene (eks. ku, sau) eller de upartåete hovdyrene (eks. hest). I begynnelsen av tertiær for 60-50 millioner år siden, var derimot andre grupper av klovdyr tallrike. Disse tidlige klovdyrene kunne variere fra kanin til elefant i størrelse og døde ut på grunn av konkurranse med de partåete og upartåete.
De merkligste formene av tidlige klovdyr på den nordlige halvkule var dinoceratene.
I Sør-Amerika, som var adskilt fra de andre kontinentene i mesteparten av tertiær (65-1 millioner år siden), utviklet det seg mange særegne arter av klovdyr. En av disse var Thoatherium som er et godt eksempel på paralellutvikling. Paralellutvikling er når to arter utvikler samme bygningstrekk i f. eks. foten uavhengig av hverandre. Thoatherium hadde lemmer som lignet svært på de vi ser hos moderne hester.
Thoatherium fra miocen (20 millioner år siden) i Patagonia hører til en utdødd søramerikansk klovdyrgruppe - Litoperna. Den var på størrelse med en sau. Både for-og baklemmene var entåete som hos moderne hester. Thoatherium hadde lemmer som var enda mer avanserte enn hestens og manglet fullstendig sidetær. Thoatherium utviklet lemmer med en tå 15 millioner år før hesten.
Dinocerater
Dinoceratene er en av de tidligste gruppene av klovdyr, kjent fra paleocen og eocen ( 60-35 millioner år siden) i Nord-Amerika og Asia.
De oppnådde samme størrelse som neshorn og hadde lignende kropps-proporsjoner, men beholdt alle fem tærne.
Dinoceratene hadde tre par av benutvekster på hodeskallen.
De sabelformede hjørnetennene i overkjeven var 15 cm store.
Dinoceratene døde ut da de fikk konkurranse av brontoterene i slutten av eocen (35 millioner år siden).
Partåete klovdyr (Artiodactyla)
Partåete klovdyr er den mest tallrike gruppen av klovdyr i dag. Utviklingen av lemmene foregår ved reduksjon av de ytterste tærne, til fire tær og videre til to tær (tredje og fjerde tå). Mange arter har gevir eller horn.
Partåete klovdyr omfatter grupper som griser og flodhester, og drøvtyggere som antiloper, elger, bøfler, kameler, sjiraffer, reinsdyr, sauer, geiter og oksedyr. De eldste fossile formene er fra eocen. De partåete klovdyrene stammer fra kondylartene.
Steppevisent
Bison priscus. Steppevisenten utviklet seg i Asia for 2 millioner år siden. Den nådde Europa for 750 000 år siden og levde her til den døde ut mot slutten av siste istid. Steppevisenten hører til slekten Bison som i dag har to arter; den amerikanske bison og visenten i Europa. Steppevisenten var et stort, kraftig oksedyr, omlag 2 m høy.
Irsk kjempehjort
Megaceros hibernicus. Den irske kjempehjorten ble omtrent 2,5 m lang og var vel 1,5 m høy over skuldrene. Geviret til den irske kjempehjorten ble opptil 3,6 m mellom yttertakkene og veide omlag 40 kg. Bare hannen hadde gevir. Det ble felt en gang i året. Med sitt enorme gevir holdt den irske kjempehjorten til i åpent lende. Da disse områdene etter siste istid ble skogkledde, forsvant dette hjortedyret for alltid.
Urokse
Bos primigenius. Uroksen var et meget stort og kraftig oksedyr med massive knokler og tykke, lange, buete horn. Uroksen oppsto i India for omlag 2 millioner år siden. Fra Asia vandret uroksen i begynnelsen av kvartær til Midt-Østen og videre til Sentral-Europa hvor den kom omtrent 250 000 år siden. Den siste uroksen døde i Jaktorowska-skogen i Polen, i 1672.