Flodhesten er et partået klovdyr. I miocen for ca. 20 millioner år siden utviklet de seeg fra en gruppe (antrakoterene) som lignet på dagens griser. De første flodhestene levde i skogen og var som den nålevende dvergflodhesten med en vekt opptil 275 kg. Noen flodhester tilpasset seg et liv i vann og dermed økte størrelsen, slik som hos flodhesten i dag med sine 3200 kg. Nå lever flodhesten kun i Afrika, men så sent som i kvartær for ca 75 000 år siden fantes de også i Europa og Asia.
Dvergflodhest som er utstillt i museet er fra Madagaskar (Hippopotamus madagascariensis). Antagelig funnet ved Antsirabe, hovedsete for norsk misjon på Madagaskar siden 1870-årene. Gittt som gave fra norske misjonærer på Madagaskar til Universitetet i Oslo rundt århundreskiftet. Dvergflodhesten utviklet seg antagelig fra den afrikanske flodhesten som kom til Madagaskar i kvartær (1,6 millioner år siden). Den har et skjelett som tyder på at den levde på land i motsetning til den afrikanske som lever i elver. Dvergflodhesten ble utryddet av mennesker i historisk tid.
Dverger på øyer
- Store pattedyr som er gode til å svømme, slik som elefant, flodhest og hjort, kan havne på øyer. Små pattedyr kommer seg til øyene på drivved.
- Pattedyr som havner på øyer utvikler seg raskt. Utviklingen hos disse pattedyrene skjer etter samme mønster, uavhengig av tid og geografisk plassering. Den viktigste av forandringene er reduksjon i størrelse blant de store planteeterne.
- Reduksjon i størrelse blant store planteetere henger sammen med at det ikke finne store rovdyr på øyer. På kontinentene vil rovdyrene foretrekke mindre byttedyr og dermed vil de større planteeterene overleve. På øyer vil mangelen på rovdyr føre til at en mindre størrelse blir foretrukket. Dyrene får større bevegelsesfrihet, dyret trenger mindre mat og leveområdet kan reduseres.