Meteoritter og ikke-meteoritter:
Del 2 av 5
Vi får inn ganske mange rundete steiner, med spørsmål om de kan være meteoritter. Dette er en såkalt "pottitt-stein" fra Askim. Der finnes en gabbro, hvor krystallene har vokst i kulefasong. Men de har ingen sort smelteskorpe, slik meteoritter ville ha.
Slike rundete krystaller av svovelkis (pyritt) er typiske for malmen i Sulitjelma, Nordland. Selv om krystallen er rundet og tung, har den ingen smelteskorpe. Den er heller ikke magnetisk, slik en jernmeteoritt ville ha vært.
Slike noduler (konkresjoner) av svovelkis (pyritt) får vi inn mange av som meteoritt-kandidater. De kommer fra forvitring av den sorte alun-skiferen, som er vanlig i store deler av Østlandsområdet. Nodulene kan ha forskjellig form og utseende.
Igjen en pyritt-nodul, men med mer uregelmessig, rundet form. Den sorte resten av sort alunskifer utenpå kan minne om meteorittenes sorte smelteskorpe. Nodulen er tung, men ikke magnetisk, som en jernmeteoritt ville ha vært.
Her ser vi en flint-nodul. Flint består av silika, samme stoff som kvarts, og er hardere enn jern. Denne flintsteinen har hulrom og skarpe kanter, noe som er uvanlig for meteoritter. Formene steinen har fått kommer etter skuring og/eller oppløsning av vann. Dette er også uforenlig med meteoritt.