Meteoroider er partikler av stein eller jern som farer gjennom verdensrommet. Hvis en meteoroide kommer inn i atmosfæren over Jorden, vil luftmotstanden gjøre at den blir så varm at den begynner å lyse. Det er dette lysfenomenet som kalles en meteor. De aller fleste meteoroider som kommer inn i atmosfæren er veldig små, og brenner opp eller fordamper før de kommer ned til bakken. Vi ser dem f.eks. som stjerneskudd. De som er større enn stjerneskudd, kalles ildkuler.
Noen gang kommer det meteoroider som er stor nok til at den ikke brenner helt opp og bit faller ned på jorden. Da kalles den en meteoritt.
Meteoroider treffer Jordens atmosfære med hastigheter fra 10 til 70 km/sek og blir sterkt bremset ned av luftmotstanden. En meteoroide som frembringer stjerneskudd, har vanligvis en masse som er mindre enn ett gram. Dersom de er tyngre enn ca. 100 gram, vil de kunne slå seg i stykker med et smell i atmosfæren, og småbitene regner ned på jordoverflaten som meteoritter. Er diameteren av meteoroiden flere meter stor, vil den falle ned på jordoverflaten med mulighet for å danne et meteorittkrater.
Det er tre hovedtyper av meteoritter:
- steinmeteoritter som er vanligst (92,8 prosent av alle observerte fall) og består av silikatmineraler som olivin, pyroksen og feltspat (kondritter og akondritter),
- jernmeteoritter , som består av mer enn 90 prosent nikkeljern, og
- stein-jernmeteoritter , som har omtrent like mengder silikatmineraler og nikkeljern.