Blatta germanica
Orden: Kakerlakker
ROM: Kjeller
Tysk kakerlakk er lett å skille fra den eneste norske, frittlevende kakerlakken, markkakerlakk (Ectobia lapponica), ved å ha to brunsvarte lengdestriper på forbrystets gule ryggskjold.
Tysk kakerlakk greier seg ikke utendørs i Norge, men i oppvarmede lokaler (særlig bakerier o.l.) er den registrert over store deler av landet.
Som hos mange andre kakerlakker er eggene samlet i en eggkapsel som hunnen bærer med seg. En hunn kan legge 4-6 slike eggkapsler, og hun kaster den fra seg like før eggene skal klekkes. Nymfene gjennomgår vanligvis 6 hudskifter, og utviklingstiden varierer fra 1tt år til 2 måneder, alt avhengig av temperaturen på stedet de lever. Kakelakker er altetende og har en variert meny som bl.a. omfatter mel, brød, sukker, korn, grønnsaker, kjøtt, sjokolade, ekskrementer, døde insekter og dyr, lær og såpe. Deres største skade gjøres ikke ved gnaging på matvarene, men ved at de forurenser matvarene ekskrementer og et illeluktende sekret. Kakerlakker kan spre sykdomsfremkallende organismer fra ekskrementer og avfall til matvarer.
Tysk kakerlakk er nattaktiv, og gjemmer seg om dagen bort i sprekker og smale hulrom under lister, bak veggfliser o.a. De hører opprinnelig hjemme i varmere strøk, og gjemmer seg derfor ofte i nærheten av varmekilder som ovner, varmtvannstanker, kjøleskapsmotorer o.l.
Godt renhold er viktig for å hindre oppbygging av en stor kakerlakkbestand dersom man først har fått dem i huset. Matrester, smuler o.l. må ikke ligge tilgjengelig for kakerlakkene. Det er også viktig å hindre dem i å få drikkevann, som de har et stort behov for.
Ved bekjemping må en finne kakerlakkenes tilholdssted. Dette gjøres best ved å tenne lyset om natten og se hvor de piler og gjemmer seg. Kjemisk finnes det flere midler man kan benytte. Av disse er pyrethrum det minst farlige for mennesker.