Kakerlakkene utgjør en orden med svært mange primitive trekk, og tilhører de eldste ordenene av nålevende insekter. Vi regner med at kakerlakkene oppstod i Karbon, altså for mer enn 300 millioner år siden.
Kakerlakkenes kropp er flattrykt, og hodet er nesten skjult under det store skjellformede forbrystet. De har lange antenner, bitende munndeler, og vanligvis lange, piggete løpeben. De største kakerlakkene kan bli nesten 12 cm lange, de minste bare noen få millimeter. Kakerlakkene er varmekjære dyr, og de fleste artene er utbredt i tropiske eller subtropiske områder. I alt er det beskrevet omkring 4.000 arter.
I det fri oppviser kakerlakkene mange forkjellige levevis, men de fleste artene ernærer seg på ulike typer dødt organisk materiale. De er stort sett nattaktive, og gjemmer seg om dagen bort under bark, stener og stokker. I varme områder forekommer kakerlakkene i en rekke ulike habitater, fra ørken til fuktige regnskoger. Det finnes også arter som helt er tilpasset et liv i huler.
I Norge finnes det kun én frittlevende kakerlakk, markkakerlakken (Ectobius lapponicus), men flere arter er innført til landet. Av disse er tysk kakerlakk (Blatta germanica) den vanligste, men av og til blir det også importert andre arter, særlig i fruktlaster, bl.a. amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana), australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae), orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis) og den vakkert grønne banan-kakerlakken (Panchlora spp.)
I nettutstillingen finner du foreløpig kun omtalt en art: Tysk kakerlakk.