Årevingene omfatter veps, maur, bier og humler. Gruppen har fått navnet "årevinger" fordi vingene hos mange arter har et kraftig ribbenett. Voksne årevinger har fire vinger hvor forvingen og bakvingen er koblet sammen med en rad småkroker. Vingeløse arter forekommer. Munndelene er som regel bitende. Hunnene hos en del grupper har stikkebrodd med gift. Disse kalles broddveps (underorden Aculeata). Her finner man bl.a. stikkeveps, maur, bier og humler. De fleste artene bygger bol eller tuer og har yngelpleie. Den andre store gruppen av årevinger kalles Symphyta. Arter i denne gruppen er plantespisere og lever av friske planter eller trevirke. Alle årevinger har fullstendig forvandling: livssyklus omfatter egg - larve - puppe - imago. Årevinger er en av våre største insektordener med noe over 3.000 kjente norske arter, men det totale antall kan nok vise seg å bli over det dobbelte da ordenen er dårlig undersøkt i Norge.
Maur (Formicidae) kjennes fra andre årevinger ved at de har et eller to små stilk-ledd mellom brystet og bakkroppen. Dersom stilk-leddet er formet som et tverrstilt skjell tilhører mauren Formicinae. Denne underfamilien omfatter bl.a. sort jordmaur (sukkermaur) og stokkmaur. Hos underfamilien Myrmicinae, som bl.a. omfatter faraomaur, er bryst og bakkropp forbundet med to knuteformete ledd.
Maur (Formicidae) kjennes fra andre årevinger ved at de har et eller to små stilk-ledd mellom brystet og bakkroppen. Dersom stilk-leddet er formet som et tverrstilt skjell tilhører mauren Formicinae. Denne underfamilien omfatter bl.a. sort jordmaur (sukkermaur) og stokkmaur. Hos underfamilien Myrmicinae, som bl.a. omfatter faraomaur, er bryst og bakkropp forbundet med to knuteformete ledd. Maur er sosiale insekter som bygger store samfunn enten som tuer, i treverk eller i sandjord. Det finnes to typer hunner: De vingeløse, sterile arbeiderne og dronningene som har vinger. Store parringssvermer av dronninger og hanner, s.k. "flyvemaur", kan sees i løpet av en kort periode om sommeren. Etter parringen forsøker hunnen å finne seg et sted hvor den kan anlegge et nytt samfunn. Deretter kvitter den seg med vingene. Hannen dør noen dager etter parringen. Grunnleggelsen av et nytt samfunn er kritisk for den unge dronningen, og det er på langt nær alle som lykkes. Etablerte hunner kan leve i flere år. Normalt overvintrer hele samfunnet. 46 arter i Norge.
På vår nett-utstilling finner du årevinger representert med følgende arter, eller grupper av arter: treveps, stikkveps (flere arter), stokkmaur, sort jordmaur og faraomaur.